I morgen...

...skjer det. Jeg skal ha skriftlig 6-timers eksamen i Musikk i mediealderen. Jeg har lest mye de siste to ukene, men å lese hele pensum, klarte jeg ikke. Nå siste dagen før eksamen tenkte jeg å ta det med ro, kanskje repetere litt. Men det blir neppe så mye. Tror heller jeg vil øve litt. Selv om eksamen er i morgen, er jeg mye roligere til sinns nå enn jeg var for et par ukers tid siden. Vet ikke helt om det er fordi jeg vet at jeg uansett ikke klarer å lære mer så nærme eksamen, eller om det er fordi jeg har gitt litt opp. Håper ikke det er det siste. Resultatet avhenger veldig av hva som blir lagt vekt på i oppgavene. Jeg kan være heldig, å få noe jeg kan mye om. Eller jeg kan få om noe jeg kan litt, eller kanskje veldig lite om. Hvis det skjer håper jeg jeg klarer å stå i hvert fall. Er egentlig veldig vanskelig å si hvor godt forberedt jeg egentlig er. Det vil vise jeg i morgen, når jeg har oppgaven foran meg. Ofte er det utrolig hvor mye kunnskap man klarer å grave fram i slike situasjoner. Jeg håper det går bra. Jeg vet at ingen av vennene mine, foreldrene mine, øvrige slektninger eller liknende kommer til å være mindre glad i meg om jeg skulle stryke. Problemet er vel meg selv egentlig. Har en følelse av at jeg kan komme til å bli veldig skuffet over meg selv, hvis det ikke går sånn som jeg har tenkt. Akkurat nå har jeg som sagt litt blandede følelser. På den ene siden gruer jeg meg til eksamen, på den andre siden er jeg glad det snart er overstått. Ved disse tider i morgen sitter jeg å skriver...

Gleder meg veldig til ferie! Men det er så lenge til... Føles i hvert fall sånn. Etter at jeg har levert hjemmeeksamen i musikkhistorie 1 onsdag neste uke, er det et par ting jeg skal gjøre før jeg drar hjem. På torsdag om en uke skal jeg høre Arve Tellefsen i Sibelius fiolinkonsert. Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å låte. Han begynner jo å bli gammel nå. Men han øver visst veldig mye, har jeg hørt. En opplevelse blir det vel uansett, vil jeg tro. Jeg må si at jeg virkelig beundrer den fyren. Han spiller utrolig vakkert. Så, på lørdag, skal jeg ha en siste spilletime før jul. På mandag 11. tar jeg toget sørover, og hopper av på Lillehammer, for så å ta bussen til Gausdal, for å besøke besteforeldrene mine. Det gleder jeg meg veldig til. Har ikke sett dem siden i sommer. Begynner å savne dem veldig. Etter det skal jeg på juletreff hos Ingvild, før jeg til slutt kommer hjem den 17. Skal bli utrolig godt. Begynner å bli veldig lei nå. Det er ensomt å bare sitte på hybelen og lese.

Eksamen

Nå er det snart eksamen. Og jeg kan bare si det med en gang: Jeg er et vrak, en skygge av meg selv. Jeg er nede i avgrunnen. Mye på grunn av at ja, det er det det er ja. Jeg har ikke lest mye av pensum, og nå panikkleser jeg. Dette er så sinnsykt grusomt, og noen ganger fatter jeg ikke hvordan jeg skal klare det. Fordi: Samtidig med min eksamen i Musikk i mediealderen, har jeg innlevering i Fysisk Miljøplanlegging, et vaskekte drittfag; et spøkelse fra min korte Gløshaugen-fartstid. Intensiv skriving i forkant av den endelige innleveringen, samtidig som jeg prøver å panikklese til de to eksamenene mine. Det går bare ikke opp. Men det må det. Det bare må. For et helvete jeg har kommet opp i. Kombinasjonen øve til prøvespill, begynne halvannen måned senere enn de andre i Musikk i mediealderen og Musikkhistorie 1, spilletimer, Symfoniorkester, Studentkor... Kan vel bare oppsummere med at denne høsten har vært en hard leksjon i livets skole. Du kan ikke få i både pose og sekk.

På den annen side har jeg blitt mye bedre til å spille, og det er jo det jeg skal drive med. Forhåpentligvis, hvis jeg kommer inn. Om jeg stryker, betyr ikke det at jeg ikke kan bli musiker. Men jeg er for frustrert til sånne reflekterte ytringer akkurat nå. Når eksamenene er ferdig skal jeg skrive en post i bloggen, hvis jeg overlever.

Vaskedag

I dag har jeg vasket rommet mitt. Grundig. Følte det var på tide, siden jeg i lang tid har måttet skrape av et tykt lag med grå substans fra fotsålene mine før jeg legger meg, sånn at ikke senga mi blir fyllt med støv, hår, grus og diverse. Jeg har til og med vasket det røde gulvteppet, sånn at det ikke farger alle de hvite sokkene mine røde hver gang jeg trår på det. Suksess.

I morgen skal jeg spille masse Wagner i frimurerlogen. Og litt Mozart. Snart skal jeg lese musikk i mediealderen, og så øve, ideelt sett. Men det blir sannsynligvis til at jeg blir liggende som et slakt foran tv'n og ser på folk som er flinkere enn meg til å spille fiolin på Kjempesjansen, og deretter irriterer meg over hvilket fjols Dan Børge er. Må han alltid rope? Etter Med hjartet på rette staden, Fakta på lørdag og en eller annen dårlig nattfilm, ender jeg nok opp foran pc'n med Heroes III Campaign som jeg begynte på i går. Sånn er det å være en svak sjel. Men jeg har i det minste vært flink å vasket rommet mitt.

Det var så mye jeg skulle gjøre i dag

Denne dagen skulle utnyttes effektivt. Jeg skulle øve, lese Musikk i mediealderen, skrive Fysisk Miljøplanlegging. Men isteden sitter jeg her og skriver i bloggen min, kaster bort tiden. Hva skjedde? Det begynte vel i går egentlig. Jeg gjorde den generaltabben å drikke kaffe. Da skjer følgende: Jeg bestemmer meg for å øve. Og det er så gøy at jeg fortsetter til langt på natt. Jeg tenker: "Legg fra deg fiolinen, din idiot! Du kommer til til å få senebetennelse!" Men det klarte jeg ikke. Ble stående å øve svært ueffektivt, lenge. Da jeg først tok til fornuft, var det blitt sent, men jeg klarte fortsatt ikke å sovne pga. kaffen. Så i dag sov jeg for lenge, og ble sittende og spise frokost mens jeg så på akutten. Og etter det var det dr. Phil. Selvsagt måtte jeg se dr. Phil. Etter det gikk jeg i 4 forskjellige butikker rundt her for å se om de hadde fått nyeste Rocky. Det hadde de ikke... Svært lite effektivt. Alt pga. en kopp kaffe.

Ny oppdatering. Jeg var hjemme fra torsdag til mandag. Var utrolig deilig. Etter at jeg flyttet på hybel, har "hjemme" fått en helt ny betydning for meg. Jeg har bare vært hjemme to ganger dette semesteret, og begge gangene har det vært skikkelig spesielt. På torsdag satt jeg på med Alf, den gamle speiderlederen min, som skulle få kongens fortjenestemedalje i sølv fordi han har vært speiderleder i Slemmestad i nærmere 40 år. Han og sønnen hans, Jon-Olav, byttet på å kjøre. Denne Jon-Olav hadde mye artig å fortelle. Med bakgrunn som lege og Robinson-deltager, har han nå begynt å lage naturprogrammer. Han drar med seg ungene sine på tur ute i skogen, der de finner på masse morsomme ting, de filmer det, og det blir tv-serie av det. Kommer visst på NRK over nyttår. Skrevet bok har de også gjort, om samme serien. Misunner de folkene der. De har kjempefine naturområder rett utenfor stuedøra. Jeg har bare masse trafikklys og enorme mengder støyende biler utenfor døra. Huff.

Lørdag til søndag var jeg med på speidertur. Det skulle tas opp nye rovere (rovere er de eldste speiderne), og de andre hadde laget et opplegg. Gidder ikke gå i detalj, men det hele hadde elementer av kidnapping i seg. Bind for øynene og de ble kjørt ut i skogen. Fikk utdelt fem kart, hvorav et var riktig. Var fint å være med på tur igjen, men jeg føler at speideren har gitt meg det den kan nå. Jeg hører ikke til blant dem lenger. Dessuten var jeg aldri særlig begeistret for alle de der speidergreiene, med speiderhilsen og forskjellige teite rop og greier. Jeg syns bare det var morsomt å dra på tur sammen med folk jeg hadde kjent lenge. Men nå har de fleste som gjorde det morsomt å være med i speideren sluttet. Det er ikke det samme lenger.

Hadde spilletime i dag. Gikk ganske bra. Ble spurt om jeg kunne spille Bach på en konsert i slutten av januar. Sa ja. Gruer meg allerede. Skeptisk. Tror de andre elevene hans er sinnsykt gode, mange av dem. Håper jeg klarer å hevde meg litt i det minste.

Snø

I dag snør det i Trondheim. Tror kanskje snø er noe av det beste jeg vet. Liker når den faller rolig ned fra himmelen, og langsomt dekker trærne og bakken. Derfor gikk jeg ut i skogen i dag, nettopp for å oppleve dette. Det var tidvis ganske tilfredstillende. Snø gir meg en følelse av fred. Får meg til å tenke på jul og diverse Alf Prøysen/Kjell Aukrust-universer. Men hele se på snøen-opplegget ville nok funket bedre hvis jeg hadde vært i Gausdal, der hvor besteforeldrene mine bor. Eller kanskje hjemme, der jeg bor. Jeg liker bedre skogen hjemme. Jaja. Det var ikke så verst likevel. Det var mange fine furutrær der. Furu er favorittreet mitt. Men det blåste litt vel mye, så jeg ble kald på ørene. Og snøfnuggene kunne vært litt større, og kunne falt saktere. Men sistnevnte element hadde nok mye med vinden å gjøre. Som sagt frøs jeg på ørene. Det er fordi jeg glemte igjen lua mi på toget mandag for snart to uker siden. Sendte mail til NSB's hittegodsavdeling, og fikk svar i dag, fra NSB's hittegodsavdelings objektleder: "Vi har pr. 01.11.06 ikke fått inn Deres lue."

I går fikk jeg kjøpt masse poteter, til 0,90 kr/kg. Billige middager nå fremover. Har lurt litt på å begynne å oppbevare poteten ute i gangen, for der det kaldere. Det skal være kaldt, mørkt og tørt, så vidt jeg vet. Spørsmålet er bare om det ikke kanskje er litt vel kaldt der. Tenkte å sette ut en bøtte vann der en natt, og sjekke om den fryser.

Tror faktisk at jeg begynner å like Wagner. Før avskrev jeg alt han hadde komponert pga. æsj-nazimusik-æsj-æsj. Men jeg må bare innrømme at han var en utrolig dyktig komponist. Vi spiller masse Wagner i symfoniorkesteret jeg spiller i. Det er litt vel vanskelig, siden jeg ikke har hatt tid til å øve på noe av det. Likte det ikke noe særlig i begynnelsen, men nå som jeg begynner å kjenne musikken bedre, har jeg faktisk begynt å syns at mye av det er skikkelig tøft.

Akkurat nå hører jeg på diverse stykker av Fredrick Delius. Noen som har hørt om ham? Neppe. Men han har mye fint. F.eks. The walk to the paradise garden og A song before sunrise. Veldig idyllisk og koselig musikk. Engelsk koselighet iblandet en smule impresjonisme. En av favorittcd'ene mine. "Fantasia On Greensleeves", med verker av Vaughan Williams, Delius, Elgar, Warlock (Ja, mannen bak den forhatte Capriolsuite, som egentlig er veldig fin hvis den blir spilt skikkelig) og Butterworth. Jeg liker sånne engelske greier. Narnia. Te. Idyll. Ellers har Elgar, i tillegg til den geniale strykeserenaden, et utrolig fint stykke som heter Sospiri for strykere, harpe og orgel. Og jeg liker spesielt George Butterworth's A Shropshire Lad, Two English Idylls og The Banks of Green Willow.