Voss (og Kristiansand..)
Vært borte en uke nå, først på Voss på folkemusikkurs, deretter i Kristiansand for å spille Haydns Missa in tempore belli (eller noe, husker ikke stavinga helt).
1. klasse på konservatoriet dro på tur til Voss, og jeg må si jeg er utrolig fornøyd med oppholdet. Jeg syns til og med (i hvert fall etterhvert) at det var sinnsykt morsomt å danse reinlender, springar og påls og sånne ting. Jeg som titt og ofte har snakket om hvor kjipt det var da jeg var 5 år og måtte være med i leikaring. Men jeg koste meg skikkelig, selv om svetten silte og beina verket så var det verdt det. Nesten så jeg vurderer å begynne og danse (men bare nesten, da).
Ellers prøvde jeg hardingfele, og det står nå helt klart for meg at jeg må skaffe meg hardingfele og lære meg å spille på den. Ellers kommer jeg til å bli en skrøpelig musiker. Man trenger noe i bånn (på en måte), og siden det er folkemusikk (spesielt hardingfelemusikk) som står meg aller nærmest på mange måter, føler jeg det er en spor jeg burde utforske i langt større grad enn jeg har gjort tidligere.
Og så viste det seg jo at folkene i klassen min stort sett var veldig greie og snille folk. Dette ble jo en bli kjenttur for oss 1.klassingene, og en svært suksessfull en, spør du meg. Utrolig fin tur, på grensa mot det geniale, både faglig og sosialt sett. Kanskje spesielt det siste. Og så fint det var på Voss! Dit fikk jeg lyst til å flytte. Helt sant. Så kan jeg være der å spille hardingfele i bunad og bo i gapahuk eller noe, og leve ut både musikeren og friluftsmennesket i meg.
Så dro vi til Kristiansand, de som skulle være med der, og ikke uten problemer. Billetten var svært dyr, ettersom jeg bestilte så sent, hvilket er skolens feil, som ikke ga meg noen endelig bekreftelse på at jeg skulle være med før alt for sent. Vi dro fra Voss med nattoget kvart over 12 natt til fredag, og var ikke framme i Kristiansand for halv 12 på formiddagen dagen etter. En helt grusom tur. Altfor lang. Om Drammen. Skrekk og gru, for en rundtur. Heldigvis var prosjektet morsomt. Haydns 1.fiolinstemmer kan være temmelig vriene, noe jeg glatt valgte å se bort i fra, og droppet å øve på stemmen på forhånd. Jeg tenkte: "Haydn? Pfuff, det trenger jeg i hvert fall ikke å øve på." Jeg tok skammelig feil. Stemmen var til tider svinvanskelig, altfor mange noter på altfor kort tid. Men gøy var det. Og Rolf Gupta, som dirigerte, viste seg å være en svært bra fyr. Så var vi på konsert fredag og lørdag kveld, med Atle Sponberg og kolleger. Begge konsertene var utrolig bra, spesielt den siste, spesielt etter pause. Den første var delvis hardingfele og delvis barokkfiolin, ispedd kontrabass, cembalo og akkordeon. Navnet på han som spillte hardingfele husker jeg ikke (altså ikke Atle Sponberg, han var bare gjestemusikant på et par nummer), men han var svært dyktig. På den andre konserten spillte Atle Sponberg og en del kolleger, bl.a. fra KORK, samt en på cembalo og en på akkordeon, masse barokkmusikk. Til tider meget, meget bra. Og når man legger til de stadige, morsomme kommentarene til den andre fiolinisten (som jeg heller ikke husker navnet på), og generelt en svært god stemning blant både publikum og musikere, så ble dette en av de bedre konsertene jeg har vært på. Det var til tider magisk. Elektrisk. Eller noe. Kult var det i hvert fall. Fikk lyst til å spille mer barokkmusikk.
Så ble toget forsinket på veien hjem. Tre timer. Faen ta dere, NSB. Dere tar for mye penger for en tjeneste dere sjelden klarer å tilby på en tilfredstillende måte. Nesten alltid er det noe tull med dere. Hadde jeg kunnet, skulle jeg sluttet å bruke dere. Sporenstreks (tok dere den?). Jaja. Ikke de ansatte sin skyld når en strømledning (eller hva det var) ryker, og et tog blir stående å sperre linja. Men jeg velger likevel å melde meg inn i facebookgruppa Hat over NSB.
Sliten nå, etter en uke på farten. Det oppsto forresten en situasjon fordi jeg trodde det var felles transport fra skolen til Voss, noe det ikke var. Kvart på ett betydde at da reiser rutebussen fra Byterminalen. Men det gidder jeg ikke å snakke så altfor mye om, for det er flaut å gjøre sånne sløvhetstabber.
1. klasse på konservatoriet dro på tur til Voss, og jeg må si jeg er utrolig fornøyd med oppholdet. Jeg syns til og med (i hvert fall etterhvert) at det var sinnsykt morsomt å danse reinlender, springar og påls og sånne ting. Jeg som titt og ofte har snakket om hvor kjipt det var da jeg var 5 år og måtte være med i leikaring. Men jeg koste meg skikkelig, selv om svetten silte og beina verket så var det verdt det. Nesten så jeg vurderer å begynne og danse (men bare nesten, da).
Ellers prøvde jeg hardingfele, og det står nå helt klart for meg at jeg må skaffe meg hardingfele og lære meg å spille på den. Ellers kommer jeg til å bli en skrøpelig musiker. Man trenger noe i bånn (på en måte), og siden det er folkemusikk (spesielt hardingfelemusikk) som står meg aller nærmest på mange måter, føler jeg det er en spor jeg burde utforske i langt større grad enn jeg har gjort tidligere.
Og så viste det seg jo at folkene i klassen min stort sett var veldig greie og snille folk. Dette ble jo en bli kjenttur for oss 1.klassingene, og en svært suksessfull en, spør du meg. Utrolig fin tur, på grensa mot det geniale, både faglig og sosialt sett. Kanskje spesielt det siste. Og så fint det var på Voss! Dit fikk jeg lyst til å flytte. Helt sant. Så kan jeg være der å spille hardingfele i bunad og bo i gapahuk eller noe, og leve ut både musikeren og friluftsmennesket i meg.
Så dro vi til Kristiansand, de som skulle være med der, og ikke uten problemer. Billetten var svært dyr, ettersom jeg bestilte så sent, hvilket er skolens feil, som ikke ga meg noen endelig bekreftelse på at jeg skulle være med før alt for sent. Vi dro fra Voss med nattoget kvart over 12 natt til fredag, og var ikke framme i Kristiansand for halv 12 på formiddagen dagen etter. En helt grusom tur. Altfor lang. Om Drammen. Skrekk og gru, for en rundtur. Heldigvis var prosjektet morsomt. Haydns 1.fiolinstemmer kan være temmelig vriene, noe jeg glatt valgte å se bort i fra, og droppet å øve på stemmen på forhånd. Jeg tenkte: "Haydn? Pfuff, det trenger jeg i hvert fall ikke å øve på." Jeg tok skammelig feil. Stemmen var til tider svinvanskelig, altfor mange noter på altfor kort tid. Men gøy var det. Og Rolf Gupta, som dirigerte, viste seg å være en svært bra fyr. Så var vi på konsert fredag og lørdag kveld, med Atle Sponberg og kolleger. Begge konsertene var utrolig bra, spesielt den siste, spesielt etter pause. Den første var delvis hardingfele og delvis barokkfiolin, ispedd kontrabass, cembalo og akkordeon. Navnet på han som spillte hardingfele husker jeg ikke (altså ikke Atle Sponberg, han var bare gjestemusikant på et par nummer), men han var svært dyktig. På den andre konserten spillte Atle Sponberg og en del kolleger, bl.a. fra KORK, samt en på cembalo og en på akkordeon, masse barokkmusikk. Til tider meget, meget bra. Og når man legger til de stadige, morsomme kommentarene til den andre fiolinisten (som jeg heller ikke husker navnet på), og generelt en svært god stemning blant både publikum og musikere, så ble dette en av de bedre konsertene jeg har vært på. Det var til tider magisk. Elektrisk. Eller noe. Kult var det i hvert fall. Fikk lyst til å spille mer barokkmusikk.
Så ble toget forsinket på veien hjem. Tre timer. Faen ta dere, NSB. Dere tar for mye penger for en tjeneste dere sjelden klarer å tilby på en tilfredstillende måte. Nesten alltid er det noe tull med dere. Hadde jeg kunnet, skulle jeg sluttet å bruke dere. Sporenstreks (tok dere den?). Jaja. Ikke de ansatte sin skyld når en strømledning (eller hva det var) ryker, og et tog blir stående å sperre linja. Men jeg velger likevel å melde meg inn i facebookgruppa Hat over NSB.
Sliten nå, etter en uke på farten. Det oppsto forresten en situasjon fordi jeg trodde det var felles transport fra skolen til Voss, noe det ikke var. Kvart på ett betydde at da reiser rutebussen fra Byterminalen. Men det gidder jeg ikke å snakke så altfor mye om, for det er flaut å gjøre sånne sløvhetstabber.
posted by Torstein at 12:52 a.m.
2 comments
