Jeg er heldig

Jeg har fått tak i en hybel som er 48 kvm, og ligger 3 min. gange unna der jeg skal studere. Mine sorger er over. Trodde hybelspørsmålet skulle ødelegge sommeren min, men det gjorde det bare nesten. Nå kan jeg for det meste konsentrere meg om å nyte sommeren.

På toget hjem fra Gausdal i dag leste jeg litt under halvparten av en roman om Fartein Valen. I begynnelsen ble jeg irritert over det klisjèaktige, overpoetiske språket, men selvsagt slukte jeg kunstnerlidelsen og melankolien etter en ti minutters tid, og begynte å like romanen mer og mer. Den var dyr, men halvparten av pengene stammer fra et gavekort jeg fikk fordi jeg var med i et fonetisk forsøk på Dragvoll for en tre-fire ukers tid siden. Jeg begynner å innse at den var vel verdt pengene, og kanskje, bare kanskje vil den hjelpe meg ørlitegrann på veien til å forstå Valens atonale musikk, som hittil, etter gjentatte forsøk med 1. og 4. symfoni, i stor grad har mislykkes. Boken heter symfoni no. 3 Opus 41. Det er tydelig at forfatteren har begått poesi tidligere, egentlig er hele boken et eneste stort dikt.

Jeg har vært i Gausdal en ukes tid nå, og hjulpet onkel Morten med silokjøring og andre ting. Et svært bra opphold. Bestemor og bestefar er til tider svært bra mennesker. I det hele tatt er det mye som er bra med Gausdal.

Før Valen-boka leste jeg en mer fiolinnerdete bok som het The way I teach violin. Der sto det mye jeg var enig i. Men jeg tror ikke boka kommer til å gjøre meg til noen bedre fiolinist. Det er nok andre ting som må til.

Hahaha!

Ferdig med hjemmeeksamen i musikk og globalisering, og det tre dager før tiden. Nå skal jeg drikke opp den lille flaska med Jägermeister jeg har i skuffen, og deretter gå ut og være brisen i kveldssola.

Funkadelic

I går, da jeg skulle til Geir for å se film, skjedde det en del ugreie. Først måtte jeg stå å vente i et kvarter på bussholdeplassen. Så kom omsider bussen, men den var så forsinket at jeg ikke rakk buss 8 mot Risvollan. Den stoppet i absolutt alle lyskryss, på alle bussholdeplasser og ved minst halvparten av holdeplassene ventet den på etternølere som kom pesende lenger bak i gata. I løpet av denne bussturen rakk jeg å bli vannvittig frustrert. Det var varmt, og jeg så stadig på klokka. Jeg tenkte: "For helvete, skal du stoppe her også? Nei, kjør da, din treige faen, jeg rekker ikke bussen min, etc." Da bussen omsider kom til Munkegata, var jeg allerede to minutter for seint ut. Men jeg bestemte meg likevel for å gjøre et tappert forsøk. Jeg løp alt jeg kunne gjennom en bakgate til den neste bussholdeplassen. For sent, ingen buss 8. Men så så jeg til høyre. Og der var den. Med mine siste krefter spurtet jeg bort og banket på bussdøra og signaliserte ad kroppsspråk at jeg gjerne ville på bussen. Jeg var på det tidspunktet glad og lettet over at jeg hadde rukket buss 8 likevel. Mitt sinne og min frustrasjon steg derfor til uante høyder da bussjåføren i det jeg banket på så meg inn i øynene og ristet på hodet, for så å kjøre sin vei. Jeg snudde meg, og gikk med knyttede never tilbake til Munkegata igjen, mens jeg lyste allskens forbannelser over den forbanna kuken av en bussjåfør, som etter alt jeg hadde vært gjennom ikke ville la meg slippe på. Måtte han syde i sitt eget fett, måtte all verdens redsler, ulykker, pinsler og uhumskheter med kraften av ti tusen tyfoner ramme den ynkelige unnskyldningen av en sjel etc. Mitt sydende raseri var så ufattelig at det er vanskelig å beskrive. Jeg er vanligvis en rolig fyr, men når bussen jeg tar ned til sentrum er så vannvittig treig, og den bussen jeg skal ta fra sentrum er så vannvittig punktlig.. Vel, som sagt gikk jeg i retning Munkegata igjen, og mens jeg gikk, kjølnet raseriet mitt langsomt. Jeg gikk inn på Platekompaniet, og lette litt rundt i cd-hyllene. Så falt blikket mitt på en mildt sagt fargerikt cd-cover: "Funkadelic - The U.S. Funk mob" med albumet Hardcore Jollies. Musikken er, tja, hva kan man si? Funky. Jeg har hørt gjennom cd'n et par ganger. Det er bra saker. Likner ikke på noe musikk jeg har på cd fra før i hvert fall. If you got funk, you got style.. Hadde jeg rukket bussen, ville jeg ikke kjøpt albumet. Jeg er ikke lenger sur på bussjåføren som ikke slapp meg på. Det gjelder å gjøre det beste ut av det.