Masterprosjekt

Siden jeg går 2. år master nå, må jeg velge et masterprosjekt. Det skal fremføres for en jury av mine likemenn i midten av desember. Da jeg søkte på dette studieprogrammet, var ikke studieplanen fastlagt enda, og det ble sagt at man ville stå meget fritt når det gjelder utformingen av prosjektet. Man kunne gjøre som man ville. Allerede da burde jeg ha blitt mistenksom, for hvis noe virker for godt til å være sant, så kan du ta deg et grundig shit-pokker på at det er nettopp det. Først ble "gjør hva du vil" gjort om til "du må spille et stykke og snakke om det, men du velger selv hvor lenge du vil snakke og spille". Siden ble dette gjort om til "du skal helst spille i en halvtime og snakke i et kvarter, men hvis stykket du spiller er vanskelig, kan spilletiden reduseres noe, og snakketiden tilsvarende økes." For noen dager siden deltok jeg på et møte om dette, og da ble det videre presisert at målgruppen for konsertforedraget er profesjonelle musikere og/eller musikkvitere. Dette til orientering da det dessverre har kommet de faglig ansvarlige for øret at noen planlegger å rette foredraget mot barn i skolealder. Gud forby at noen andre enn de som allerede vet mer enn nok om temaet skulle få muligheten til å lære noe! Bare for å presisere: Det var ikke jeg som planla noen skoleforestilling her. I løpet av hele denne perioden, på omtrent 2-3 år, har rammene for masterprosjektet blitt stadig innstrammet, noe som irriterer meg. Først og fremst fordi jeg hater å bli fortalt hva jeg skal gjøre, men også fordi det er noe som skurrer her. Hva er det egentlig vi holder på med her? Er det slik at kunnskapen vi tilegner oss i løpet av studieårene på musikkonservatoriet nødvendigvis må ende opp der den kom fra? Hos en jury av mine likemenn? Det er mulig jeg er dum, men er ikke det bare å bite seg selv i halen? Misforstå meg riktig (vil du ha en floskel?); jeg skjønner tegninga her. De som formidler musikk (skriftlig og klingende) på et profesjonellt nivå, skal selvsagt også ha sin del av kaka. De trenger også påfyll av kunnskap, for å kunne gjøre jobben sin. Jeg er med på notene (skal det være enda en floskel? åjoa, kom igjen. du klarer en til), hvis det er lov å si. Men må alle gjøre det? Jeg har valgt Preludio e presto av Carl Nielsen, fordi det er et stykke musikk jeg rett og slett elsker hemningsløst. Det er rett og slett så enkelt som at jeg har funnet noe jeg synes er veldig, veldig fint, som jeg vil vise fram til så mange som mulig, og jeg er ikke sikker på om de rammene som er gitt meg i studieplanen her tjener den hensikten. Det kan godt hende jeg tar feil, og ofte er det jo sånn at kreativiteten har godt av noen rammer. Aldri er jeg mer usikker på hva jeg skal gjøre, enn når jeg kan gjøre akkurat det jeg vil. Kanskje er det akkurat dette jeg trenger.

"Når e fer krangle, kjem e i form. Augu'n bli svarte som på ein orm."

Valget

Så er valget over, og det ser, som de fleste ventet, ut til å bli et regjeringsskifte. Jeg stemte som vanlig rødgrønt, og er naturligvis skuffet over resultatet. Men, det er mye å glede seg over, tross alt. FrP mistet hele 12 mandater, noe som er ekstremt gledelig. Og hva mer er, Høyre og FrP fikk ikke nok oppslutning til å danne en blåbrun yolo-regjering. De er nødt til å ha med seg enten KrF eller Venstre, eller begge. KrF kan jeg styre meg for, Venstre kan jeg saktens tolerere. For hva er det egentlig de vil? Det har jeg ikke helt fått med meg. Og så heter de Venstre, men er litt på høyresiden? Umulig! Her før i dag begynte jeg å tenke på Høyre som en golfer, FrP som en råner, KrF som en tensingentusiast og Venstre som en - hmm... Jeg finner ingen representativ klisjè. Uansett, de to småpartiene vil kanskje klare å sabotere det hele noe. Jeg gleder meg til de skal begynne å krangle om oljeutredning i Lofoten/Vesterålen/Senja. Det betyr derimot ikke at jeg er "fan" av noen av dem. De vil etter alt å dømme, for sin egen maktkåthets skyld, bidra til å bringe FrP i regjering, noe som rett og slett er utilgivelig. Og, hva er greia med disse kristenkonservative, høyrevridde fjompenissene som stemmer FrP? Hvordan var det de klarte å lure dere? Hvordan har dere tenkt at FrP skal stoppe avkristningen (i deres øyne) av landet? Gjennom billigere alkohol, tobakk og bensin? Mer gambling og prostitusjon? Hvor legger nestekjærligheten i å bremse innvandringen? Bremse bistanden til fattige land? Jeg klarer overhodet ikke å se logikken i at folk påstår å være opptatt av å "gjøre mot andre hva du vil at de skal gjøre mot deg" kan gi sin stemme til en sånn gjeng med vettskremte, egoistiske sutrepaver. Er de virkelig så inni granskauen redde for at Norge skal bli en muslimsk stat at de setter til side alt annet? Fordi de er redde?

Og så påstår FrP at norsk kultur er truet. Hvordan vil de så redde denne dyrebare kulturen vår? Jo, ved å kutte alle subsidier til de som utøver den, det være seg utøvende kunstnere eller gårdbrukere (landbruket er en viktig del av kulturarven). Eller ved å oppløse sametinget? Fjerne nynorsken? Og gjennom det fremme en skriftform som i langt høyere grad enn nynorsken er et resultat av utenlandsk påvirkning? Har dere glemt hvordan dere skjelver i buksene av alt som ikke er rotekte norsk? Hvordan VÅGER dere å påstå at DERE skal redde norsk kulturarv? Kaller dere en forfekting av danseband, titanofestival og dugnadsdrevet kulturskole en god idè for å bevare kulturarven? I have a cunning plan, mylord.. Nei. Dere er tvert imot en trussel mot alt som er bra med landet og kulturen vår.

Vel. Det blir spennende fremover. Heldigvis liker Høyrefolk det som jeg driver med, så forhåpentligvis blir det ikke så altfor ille. Jeg er nok, i likhet med de fleste andre, spent på hva som kommer til å skje. Tiden vil vise.