Toneheimkonsert

I går kveld var jeg på Toneheimkonsert med turneen til kammerkor, jentekor og strykere, i Lademoen kirke. Konserten var i samarbeid med Leinstrand Songlag.

En utrolig flott konsert! Det er noe spesielt med korsang, som virker utrolig sterkt på meg. Det første nummeret tenkte jeg ikke noe særlig over, men etter det sang Leinstrand Songlag Gabriellas song fra filmen Så som i himmelen. Da kom tårene. Jeg begynte rett og slett å grine som en liten unge. Litt flaut, men sånn er det. Antakeligvis mye pga. at jentekoret sang den på Toneheim, og kanskje også litt fordi jeg så filmen i Prestegården, og ikke minst fordi det er en utrolig vakker sang. Tårer ble det også da de sang Shennandoah til slutt, skjønt ikke like ille. Når jeg havner i kontakt med en sånn blanding av musikk, følelser, minner etc, blir jeg veldig lett rørt. De forskjellige korene sang mange andre sanger, blant annet Bring him home, hvor jeg også tok til tårene, og en Nystedt-sang, I am my brothers keeper, som jeg syns var utrolig kul.

Strykerne imponerte meg, spesielt solistene i Vivaldi konsert for 2 celli. Strykergruppen er nok en hel del bedre enn vi var. Mye på grunn av en solid cellistgruppe, og et generelt mer jevnt nivå. Vivaldi kan være utrolig kult, selv om han naturligvis har skrevet mye likt. Jeg syns i hvert fall den var tøff.

Kjempefin konsert. Korsang er... Ja, hva kan man si? Den ultimate utrykksformen for menneskelig musikalitet, men nå danser jeg med arkitektur, og det vil jeg helst unngå.

Åre-tur

Denne helgen var jeg på tur til Åre med Symf-IL (Symfoniorkesterets Idrettslag). Vi dro fredag, og kom hjem i går (søndag). På disse tre dagene rakk vi å gå mye på ski (naturligvis), spise god mat (bortsett fra det svenske brødet, som smaker helt forjævlig), ta badstu (også vellykket, men litt vel trangt), leke boksen går (som inkluderte et ganske skummelt forsvinningsnummer, men det gikk heldigvis bra til slutt), fyre bål og mye annen moro, sånne typiske ting man gjør på hytteturer. En virkelig vellykket tur, som jeg håper å få være med på en annen gang også.

Noen høydepunkter:

- Tor legger pastaen i feil handlekurv, og det blir stor oppstandelse når dette kommer for en dag. Et øyeblikk ser det ut til at vi blir nødt til å spise pasta og kjøttdeig med bare kjøttdeig og ingen pasta, og syndebukken Tor går så langt som å tilby seg å løpe til nærmeste butikk noen kilometer unna og skaffe til veie de manglende råvarer. Imidlertid stengte butikken om ti minutter, og det hele ordner seg ved at vi aller nådigst for lov å kjøpe 5 kilo pasta for 20 kroner i restauranten ved resepsjonen.

- Badstu. Ideelt sett brukt av 2 personer. 3 personer var vi fredag kveld, lørdag kveld 5 i enkelte perioder. Veldig trangt. Trangt og hyggelig. Og varmt.

- Skitur lørdag og søndag. Lørdag blåste det fryktelig og var kaldt, men det ble en fin tur likevel. Følte meg ekstremt norsk. Søndag måtte vi opp slalombakken for å komme dit vi skulle. Noen tok buss, andre sneik seg på heisen. Jeg, Sjur og Kirsti ville ikke være med på sånt tullball, og bestemte oss for å gå fiskebein opp hele bakken, noe jeg angret på i de bratteste partiene, men jeg følte meg i hvert fall om mulig enda mer norsk enn dagen før. Norsk og sta. Så møtte vi de andre, og tente bål og grillet pølser (jeg spikket pølsepinnene).

Som sagt en meget vellykket tur. Kjempegjeng å dra på tur med, og jeg gjør det gjerne igjen!

Jan Erik Vold

I kveld dro jeg en tur på Klubben på Samfundet. Der skulle Jan Erik Vold snakke om en ny bok han har skrevet, som er en artikkelsamling med artikler skrevet av faren hans, Ragnar Vold, i Dagbladet på 30-tallet. Verdensbildet var skummelt, med Nazi-Tyskland og alt det der. Ragnar Vold var en skarping, og gjennomskuet alt det totalitære tullet til Hitler, Mussolini, Stalin, den gjengen der.

Jan Erik Vold snakket ikke så mye om den boken egentlig. Han prøvde, men sporet av gang på gang, noe jeg satte stor pris på. Han har mye vettugt å si om mangt. Pluss at han leste mange av diktene sine.

Ellers kan jeg si at jeg øvde 5 timer i dag. Ganske fornøyd med det, men det hadde sin pris. Ble fullstendig utmattet. Da hjalp det litt med sære dikt.

En kommentar jeg kom på til slutt: "Hamsun var forbannet på Ibsen fordi hans Peer Gynt var en perfekt parodi på Hamsun selv".

Ett ensamt skidspår

Ett ensamt skidspår

Ett ensamt skidspår som söker
sig bort i skogarnas djup,
ett ensamt skidspår som kröker
sig fram över åsar och stup,
över myrar där yrsnön flyger
och martall står gles och kort -
det är min tanke som smyger
allt längre och längre bort.

Ett fruset skidspår som svinner
i skogarnas ensamhet,
ett människoliv som förrinner
på vägar som ingen vet -
i fjärran som hjärtat bar -
ett slingrande spår på skaren
min irrande vandring var.

Ett ensamt skidspår som slutar
vid plötsligt svikande brant
där vindsliten fura lutar
sig över klippans kant -
vad stjärnorna blinka kalla,
hur skymmande skogen står,
hur lätta flingorna falla
på översnöade spår!

Bertel Gripenberg

Jean Sibelius brukte dette diktet i et stykke for strykere, harpe og recitasjon. "Et ensamt skidspår" er et utrolig vakkert stykke som jeg noen ganger setter på når melankolien tar meg, var det det her jeg ville osv. Innholdet i diktet sammen med den sibeliuske strykerklangen (vet ikke om noen annen måte å beskrive den på, man må egentlig ha hørt strykermusikken hans for å skjønne hva jeg snakker om, men jeg tror Rakastava burde gi en ganske god pekepinn, den finnes jo også for strykeorkester) virker utrolig sterkt på meg i hvert fall. Lydfilen har jeg ikke lagt ut, men diktet er jo veldig fint (selv om jeg ikke skjønner alle ordene helt).

Tilbake i Trondheim

Nattoget suger. Får nesten aldri sove. Nesten. I natt, da jeg tok nattoget til Trondheim, klarte jeg faktisk å sove. Neppe mer enn 2-3 timer, men det er jo ikke så verst. Har til og med vært noenlunde oppegående, såpass at jeg har øvd et par timer i hvert fall.

Jeg liker ikke å skryte, men... Jo det gjør jeg! Jeg fikk A i Musikk i mediealder, og B i Musikkhistorie 1. Suksess! Jeg herjer! Jeg som syntes så synd på meg selv i november, og var bombesikker på at jeg kom til å stryke. Og så gikk det bra likevel. Plutselig føles ikke høsten så bortkastet likevel. Jeg føler at jeg har ervervet meg kunnskap om fag, om fiolin og om livet. Likevel har jeg en snikende tanke av at jeg kanskje burde ha anstrengt meg litt mer med fiolin, og ikke så mye med fag. Nå nærmer prøvespillet seg med stormskritt, og jeg er vel ikke akkurat i rute. I hvert fall føles det ikke sånn akkurat nå. Eller kanskje det som skremmer meg er at jeg faktisk har øvd mer enn jeg har lest, og likevel ikke føler at jeg har utrettet så mye på det området. Det vil si, jeg har jo blitt mye bedre... Nei, får prøve å ikke klage.

Planen nå er å øve som et helvete. Den uka her er det ingen forelesninger, og jeg har dermed hele dagen til å øve på. Spørsmålet blir da om jeg klarer å strukturere meg selv såpass at jeg faktisk klarer å få gjort noe ut av dagen. Det er ikke lett, det skal være sikkert.

Forresten så jeg en film (sammen med Mathias og Mats) som het Idiocracy. Den var veldig morsom. Verdt å sjekke ut. Den kan bare lastes ned foreløpig, tror jeg.

Godt nyttår

Godt nyttår alle. Hva har skjedd siden sist? Hvilke halsbrekkende, vanvittig spennende begivenheter har beriket min tilværelse?

Fredag var jeg, mor og far på besøk hos tante Karin i Oslo, hvor vi i samvær med kusine 1's mann og 2-årige sønn, samt kusine 2 og kusine 2's samboer nøt et etter min mening fortreffelig måltid bestående av diverse sjømat, blant annet hummer. Det hadde jeg aldri smakt før. Det smakte salt, og ellers middels godt. Like greit, ettersom jeg med min hybeltilværelse neppe ville kunnet finansiere et overforbruk av hummer. Hummer koster masse penger, og dessuten består halvparten av uspiselige hummer-som-ikke-er-kjøtt-greier. Og spesielt like greit siden min finansielle situasjon allerede er tynget av min Meierienes Premium Appelsinjuice-avhegighet.

(Nå slutter bruke-vanskelig-språk-delen. Angående det, beklager. Jeg bare måtte.)

Lørdag var jeg på kino med Reidar og Sean, som jeg kjenner fra videregående. Virkelig fin kveld! Kjempegøy å treffe igjen folk jeg ikke har sett på lenge. Reidar hadde jeg ikke sett siden FØR Toneheim. Og det er lenge siden det... Høydepunktet på kvelden var nok da jeg fortalte om tante Karins juletre; minimalisme i særklasse. Det vil si, ikke juletre, men gulvlampe med juletrelys. Classy... Det hele minnet meg om en Seinfeld-episode, hvor faren til George (han som også er faren til Doug i Kongen av Queens) fant opp en ny høytid, med det velklingende navnet "festivus". Festivus var ment å erstatte julen som høytid. Festivus hadde ikke juletre, men istedenfor, en aluminiumsstang. Og ikke minst, festivus (jeg liker det ordet) hadde ikke noe julemåltid i tradisjonell forstand. Festivus-måltidet gikk ut på at alle skulle sitte rundt bordet og fortelle hverandre hva de hadde vært misfornøyd med hos de andre personene i løpet av året som hadde gått. For ikke å snakke om prøvelsene... Hehe. Artig. Ellers hadde jeg min fulle hyre med å oppdatere Reidar om hva som hadde skjedd på Toneheim, noe som tok store deler av kvelden. Vi så Casino Royale. Den var middels bra syns jeg.

En eller annen dag (husker ikke hvilken) tente jeg bål i skogen. Det var koselig. Bare at bålet var lite, og brant dårlig. Jeg drakk masse kaffe, og fikk litt av et koffeinsjokk, kan dere tro. Jeg ble sittende en stund å se på bålet. Så langt alt vel. Men så kom det TÅKE. Og så ble det MØRKT! På tide å dra hjem, men jeg så ikke en hånd foran meg, og snublet og datt hele tiden. Så kom det uunngåelige: Jeg kom til å tenke på HUFSA - THE RING - VILLMARK - THE GRUDGE - POMPEL OG PILT - BOOGEYMAN - HJELP - AAAAA - SKJERP DEG FOR FAEN DU ER 20 ÅR. Menmen. Kom meg jo hjem, om noe redusert.

Hei og hopp. I morgen skal jeg til Sindre (videregående) og se sære filmer og drikke ildvann.

Hei og hopp. På onsdag skal jeg kanskje til Oslo og besøke Mats (siviltjeneste) og Mathias (kjip). Blir gøy!

Hei og hopp. Kanskje jeg skal se Saw (grøss og gru) hos Reidar en av disse dagene.

Hei og hopp. Godt nyttår.