Mahler 3. (blant annet)

I kveld så jeg Claudio Abbado dirigere Mahler-orkesteret sitt under Lucernefestivalen på Hovedscenen. Fantastisk. Mahlers 3. Orkester, kor, sangsolist. Tror nesten jeg begynner å like Mahler litt likevel. Det blir i hvert fall kult å spille Mahler 7. på Elverum, som jeg drar til på tirsdag. Det er forresten helt utrolig hvor mye morsommere det er å spille når man har et godt instrument. Fiolinen jeg låner er virkelig bra! Begynner å like den..

I godt over en uke nå har jeg vært i Gausdal med foreldrene mine, for å jobbe på Bøsetra, en seter som moren min har arvet, og som vi holder på å restaurere. Pr. i dag består setra av ca. et (eller var det to?) mål tomt langt oppi lia, inni svarte granskauen, på gale sida av dalen (hvilket vil si skyggesiden) på 785 m.o.h. På tomta finner vi masse lushatt (eller tyrihjelm), en slags ubrukelig (tidligere ble visst denne veksten brukt for å få bukt med lus, derav navnet, altså er den ikke helt ubrukelig dersom man interesserer seg for fjerning av utøy) uvekst som dekker store deler av tomta. Den vokser svært tett og høyt, noe som gjør at de delene av tomta som er så uheldig å være dekket av dette ugresset er ganske så uframkommelig. Som om ikke det var nok, utenfor tomta vokser det nesten ingen lushatt, bare skog og vakker blomstereng! Før man trekker saken i nærmere øyensyn, kan det nærmest se ut til at forfedrene mine (eller de som fant på å plassere setra der den er i dag) fant den mest lushattovergrodde flekken de kunne finne og tenkte: "Jøss, her var det fint". Naturligvis er det ikke slik det henger sammen. Grunnen til at lushatten (og brennesle) trives så godt, er at jorda i hva vet jeg, århundrer, (skjønt ikke så mange, mest sannsynlig bare ett) har blitt bæsja ned (eller gjødslet, om du vil) av husdyr, noe som har gitt jorda de egenskapene som gjør at lushatten trives så godt akkurat her. Man ser ofte at slike vekster trives i områder der folk og dyr i noe tid, lite eller mye, har slengt dritten sin rundt omkring. Vel, uansett. Lushatt og brennesle er langt i fra det vi anser som akseptable vekster i en tja, kall det hage. Eller "seterlykkje", om du vil. Så min jobb har vært å bruke en motorisert kantklipper for å fjerne alt det her, i håp om at uvekstene neste år vil være mindre i sin utbredelse. Om vi holder på slik noen år, kan det hende at drømmen om vakre blomster, gå barbeint i gresset osv. blir en realitet. Det eneste bygget som står igjen på tomta er et røtent, gammelt setereldhus som vi foreløpig har reddet fra ytterligere forfall ved å sette tak på det. Videre er det meninga at vi skal kle det med panel innvendig og utvendig. Men før vi gjør det skal vi sette opp ei lita hytte på en gammel mur (tidligere var det et stabbur på denne muren, inntil et par lyse hoder fant på å benytte det som ved) som står der, sånn at vi har et sted å sove mens vi restaurer eldhuset. Herregud. Jeg lurer på om vi noen gang vil kunne feriere der. Foreløpig er det et høl. Det er så mye arbeid med det. Det første vi må gjøre neste år, etter at vi har slått bort ugresset, er å brenne opp tonnevis med råttent tremateriale som før var stall og fjøs, men som nå bare er hauger med såkalt "gammalt føsk". Det går rykter om at skogen rundt tomta skal hugges ned, noe som vil gjøre at vi muligens, hvis det blir hugget på de rette stedene, vil få ganske fin utsikt. Det blir nok et fint sted å være til slutt, men hvem vet når det blir? Jeg er ganske sikkert ferdig med utdannelsen min da..

Sommerferie

Lenge siden jeg har skrevet her, syns det er litt tiltak egentlig. Men nå har jeg omsider havnet her inne igjen, så jeg får prøve å få krotet ned noen linjer.

Akkurat nå har jeg ferie, og trives til dels svært godt med det. I begynnelsen var jeg litt rastløs, brukte en del tid på å venne meg til å bo hjemme igjen, men nå går det greit. Begynt å sitte utenfor døren å lese tegneserier, drikke te, høre vinden suse i trærne, fuglesang etc. Det funker ganske greit. Naturligvis får jeg ikke øvd så mye som jeg hadde tenkt, og jeg er stygt redd for hvordan Mahler 7. kommer til å gå på Elverum. Og alle de andre, som jeg ikke engang har sett på. Enda. Det er jo fortsatt en god stund igjen. Men det er så mye! Det må være bortimot en kilo papir til sammen. Forøvrig har jeg hørt mye på Mahler 7., og begynt å like den ganske godt. Jeg visste jo at den var kul. Hørte den med TSO i fjor vår. Mahler er ikke så dum. Men han slår naturligvis ikke Carl Nielsen. Gode gamle Nielsen. 5. symfonien hans. Herre. Herre opp og i mente.

I dag fikk jeg det innfallet at jeg skulle sette på en fiolinsonate av Beethoven. Valget falt på no. 7 i c-moll. Og den viste seg å være utrolig fin! Fikk nesten litt lyst til å spille den. Men før det har jeg lyst til å prøve meg på Roxanas sang av Szymanowski. Det er et av de fineste stykkene jeg har hørt for fiolin. Hvis jeg noen gang klarer å få tak i notene, da.

Ellers har jeg lånt en etter min mening temmelig god fiolin. Jeg fikk låne den av en fiolinmaker fra Trondheim som jeg traff på Landskappleiken på Oppdal. Jeg prøver å skaffe meg litt erfaring i å prøve nye instrumenter. Har bestilt en annen fiolin som er klar i desember en gang, og innen da vil jeg helst ha skaffet meg litt peiling på forskjellige instrumenter. På Landskappleiken var det forresten ganske kult. La merke til et par svært dyktige hardingfelespillere. Utrolig morsomt å høre. Samtidig forsto jeg hvor sinnsykt jeg suger i å spille hardingfele. Om jeg skal komme noen vei, burde jeg prøve å få lært av noen. Men hvor mange hardingfelespillere bor det i Stavanger egentlig? Foruten Klasse A hardingfele var det utrolig morsomt å se Klasse A lausdans. Det var helt sinnsykt. Det er de greiene hvor en fyr i bunad sparker hatten av en stokk holdt oppe av en dame i bunad, akkompagnert av en hardingfelespiller i valgfritt klesplagg. Maken til kroppsbeherskelse har jeg bare sett hos turnere i OL og denslags.

For et par dager siden var jeg og faren min på kanotur i Vassfaret. Lite fisk. Denne gangen var unnskyldningen at det var for varmt i vannet. Men det var en fin tur likevel. Fint vær. Og jeg leste Doppler av Erlend Loe. Ettersom den handler om en fyr som bor ute i skogen i telt, føltes det veldig riktig å lese denne boken i et telt i skogen.