Mahler 3. (blant annet)
I kveld så jeg Claudio Abbado dirigere Mahler-orkesteret sitt under Lucernefestivalen på Hovedscenen. Fantastisk. Mahlers 3. Orkester, kor, sangsolist. Tror nesten jeg begynner å like Mahler litt likevel. Det blir i hvert fall kult å spille Mahler 7. på Elverum, som jeg drar til på tirsdag. Det er forresten helt utrolig hvor mye morsommere det er å spille når man har et godt instrument. Fiolinen jeg låner er virkelig bra! Begynner å like den..
I godt over en uke nå har jeg vært i Gausdal med foreldrene mine, for å jobbe på Bøsetra, en seter som moren min har arvet, og som vi holder på å restaurere. Pr. i dag består setra av ca. et (eller var det to?) mål tomt langt oppi lia, inni svarte granskauen, på gale sida av dalen (hvilket vil si skyggesiden) på 785 m.o.h. På tomta finner vi masse lushatt (eller tyrihjelm), en slags ubrukelig (tidligere ble visst denne veksten brukt for å få bukt med lus, derav navnet, altså er den ikke helt ubrukelig dersom man interesserer seg for fjerning av utøy) uvekst som dekker store deler av tomta. Den vokser svært tett og høyt, noe som gjør at de delene av tomta som er så uheldig å være dekket av dette ugresset er ganske så uframkommelig. Som om ikke det var nok, utenfor tomta vokser det nesten ingen lushatt, bare skog og vakker blomstereng! Før man trekker saken i nærmere øyensyn, kan det nærmest se ut til at forfedrene mine (eller de som fant på å plassere setra der den er i dag) fant den mest lushattovergrodde flekken de kunne finne og tenkte: "Jøss, her var det fint". Naturligvis er det ikke slik det henger sammen. Grunnen til at lushatten (og brennesle) trives så godt, er at jorda i hva vet jeg, århundrer, (skjønt ikke så mange, mest sannsynlig bare ett) har blitt bæsja ned (eller gjødslet, om du vil) av husdyr, noe som har gitt jorda de egenskapene som gjør at lushatten trives så godt akkurat her. Man ser ofte at slike vekster trives i områder der folk og dyr i noe tid, lite eller mye, har slengt dritten sin rundt omkring. Vel, uansett. Lushatt og brennesle er langt i fra det vi anser som akseptable vekster i en tja, kall det hage. Eller "seterlykkje", om du vil. Så min jobb har vært å bruke en motorisert kantklipper for å fjerne alt det her, i håp om at uvekstene neste år vil være mindre i sin utbredelse. Om vi holder på slik noen år, kan det hende at drømmen om vakre blomster, gå barbeint i gresset osv. blir en realitet. Det eneste bygget som står igjen på tomta er et røtent, gammelt setereldhus som vi foreløpig har reddet fra ytterligere forfall ved å sette tak på det. Videre er det meninga at vi skal kle det med panel innvendig og utvendig. Men før vi gjør det skal vi sette opp ei lita hytte på en gammel mur (tidligere var det et stabbur på denne muren, inntil et par lyse hoder fant på å benytte det som ved) som står der, sånn at vi har et sted å sove mens vi restaurer eldhuset. Herregud. Jeg lurer på om vi noen gang vil kunne feriere der. Foreløpig er det et høl. Det er så mye arbeid med det. Det første vi må gjøre neste år, etter at vi har slått bort ugresset, er å brenne opp tonnevis med råttent tremateriale som før var stall og fjøs, men som nå bare er hauger med såkalt "gammalt føsk". Det går rykter om at skogen rundt tomta skal hugges ned, noe som vil gjøre at vi muligens, hvis det blir hugget på de rette stedene, vil få ganske fin utsikt. Det blir nok et fint sted å være til slutt, men hvem vet når det blir? Jeg er ganske sikkert ferdig med utdannelsen min da..
I godt over en uke nå har jeg vært i Gausdal med foreldrene mine, for å jobbe på Bøsetra, en seter som moren min har arvet, og som vi holder på å restaurere. Pr. i dag består setra av ca. et (eller var det to?) mål tomt langt oppi lia, inni svarte granskauen, på gale sida av dalen (hvilket vil si skyggesiden) på 785 m.o.h. På tomta finner vi masse lushatt (eller tyrihjelm), en slags ubrukelig (tidligere ble visst denne veksten brukt for å få bukt med lus, derav navnet, altså er den ikke helt ubrukelig dersom man interesserer seg for fjerning av utøy) uvekst som dekker store deler av tomta. Den vokser svært tett og høyt, noe som gjør at de delene av tomta som er så uheldig å være dekket av dette ugresset er ganske så uframkommelig. Som om ikke det var nok, utenfor tomta vokser det nesten ingen lushatt, bare skog og vakker blomstereng! Før man trekker saken i nærmere øyensyn, kan det nærmest se ut til at forfedrene mine (eller de som fant på å plassere setra der den er i dag) fant den mest lushattovergrodde flekken de kunne finne og tenkte: "Jøss, her var det fint". Naturligvis er det ikke slik det henger sammen. Grunnen til at lushatten (og brennesle) trives så godt, er at jorda i hva vet jeg, århundrer, (skjønt ikke så mange, mest sannsynlig bare ett) har blitt bæsja ned (eller gjødslet, om du vil) av husdyr, noe som har gitt jorda de egenskapene som gjør at lushatten trives så godt akkurat her. Man ser ofte at slike vekster trives i områder der folk og dyr i noe tid, lite eller mye, har slengt dritten sin rundt omkring. Vel, uansett. Lushatt og brennesle er langt i fra det vi anser som akseptable vekster i en tja, kall det hage. Eller "seterlykkje", om du vil. Så min jobb har vært å bruke en motorisert kantklipper for å fjerne alt det her, i håp om at uvekstene neste år vil være mindre i sin utbredelse. Om vi holder på slik noen år, kan det hende at drømmen om vakre blomster, gå barbeint i gresset osv. blir en realitet. Det eneste bygget som står igjen på tomta er et røtent, gammelt setereldhus som vi foreløpig har reddet fra ytterligere forfall ved å sette tak på det. Videre er det meninga at vi skal kle det med panel innvendig og utvendig. Men før vi gjør det skal vi sette opp ei lita hytte på en gammel mur (tidligere var det et stabbur på denne muren, inntil et par lyse hoder fant på å benytte det som ved) som står der, sånn at vi har et sted å sove mens vi restaurer eldhuset. Herregud. Jeg lurer på om vi noen gang vil kunne feriere der. Foreløpig er det et høl. Det er så mye arbeid med det. Det første vi må gjøre neste år, etter at vi har slått bort ugresset, er å brenne opp tonnevis med råttent tremateriale som før var stall og fjøs, men som nå bare er hauger med såkalt "gammalt føsk". Det går rykter om at skogen rundt tomta skal hugges ned, noe som vil gjøre at vi muligens, hvis det blir hugget på de rette stedene, vil få ganske fin utsikt. Det blir nok et fint sted å være til slutt, men hvem vet når det blir? Jeg er ganske sikkert ferdig med utdannelsen min da..