Aaaargh!! Hvorfor må det være så varmt!? Jeg som jobber ute liker ikke det så mye.
Men jeg føler meg jo særdeles sexy der jeg står i glinsende, bar overkropp og... Vanner blomster (Oh yeah, work that body) på kirkegården. Og etter en grusom dag i solsteiken: Sykle hjem. Pain, pain, pain. O ve. Helvete. Hvorfor vil jeg meg selv så vondt? I dag måtte jeg til og med ta en lang omvei hjem, fordi jeg ikke turte sykle snarveien jeg vanligvis pleier å ta, pga. ei illsint gneldrebikkje som løp knurrende etter meg mens jeg tråkket febrilsk ned en bratt sti med skumle røtter og løse steiner som lett kunne gjort at sykkelen veltet og 113 neste. Heldigvis gikk det bra. Jaaada. I morgen skal jeg belønne meg selv ved å ta bussen i stedet. Så, etter jobb tar jeg toget for å møte Mats og Elise i Oslo. O fryd. O glede. Men i morgen er det visst meldt enda varmere. Stakkars, stakkars meg.

Fiolin-nerding

Hahahaha! Det morsomste jeg har sett på lenge! Men det sier kanskje en hel del om meg...
http://www.youtube.com/watch?v=D5SluQyVqWQ&mode=related&search=

Fisketur med han far

Denne uka (fra mandag til fredag) var jeg og han far på kano- fiske- og- fottur på Hardangervidda. Opprinnelig skulle det være en kanotur. Vi har nemlig anskaffet oss en sammenleggbar kano. Det tar to timer med svetting, banning og fortvilelse før man kan sette i gang og padle. Jeg og han far kom til Kalhovd mandag kveld, og sov lenge tirsdag. Klokka var rundt 4 da vi omsider hadde buksert kano og bagasje og oss selv utpå vannet. To faktorer hadde vi oversett: Sjøen vi skulle padle i var kraftig nedtappet som følge av vannkraftregulering og det blåste som et helvete. Dette medførte høye bølger, og mye skummelt, grunnt farvann med klipper og skjær som kanoen til stadighet drev i mot. Ikke særlig morsomt hvis vi skulle treffe et skjær (kanoen vår består tross alt av en slags plastduk utenpå et metallskjellett). En ganske så skummel og ikke så rent lite ufarlig affære, dette. Så vi bestemte oss for å drite i hele kanoturen og heller ta oss til fots fram til et noenlunde bra fiske/sløve-sted. Dessverre ble det veldig lite fisking og enda mindre sløving. Greit nok at man blir sliten av å bære 5-kilos telt, mat, primus (ja, JEG bar faktisk alt det der), men når man finner et leirsted, ser man jo gjerne at stedet man camper er noenlunde flatt, og at det ikke blåser så altfor mye. Men det har seg sånn: De stedene som er flate, der blåser det. Der det er ly, er det som regel ikke særlig flatt. Teltet måtte barduneres så til de grader, for at det ikke skulle blåse sin vei. Så som en liten oppsummering kan man si at det blåste helvetes mye, og var sinnsykt kaldt, vi fikk en fisk (som kostet 600 kr pga. fiskekort, men som jeg fikk, heldigvis) og hvorfor gidder man å utsette seg for så mye vind og kulde når det egentlig er sommer og varmt? Det hele bar litt preg av en ekspedisjon, hvor våre overlevelseskunnskaper og evner til å bruke utstyret riktig ble testet grundig. Og det er jo litt tilfredsstillende. Men ikke så veldig. Neste gang håper jeg på solskinn, tonnevis med fin ørret, en blomstereng og ellers gull og grønne skoger.

Rar drøm

Tredje dag i ferien min. Fikk lyst til å fortelle om en morsom drøm jeg hadde i natt. Men vær advart; den er ganske sær. Eller litt i hvert fall. Altså. Greia var på en måte at jeg skulle prøvespille på musikkhøgskolen. Og da jeg kom dit, viste det seg at jeg hadde søkt på musikkhøgskolens skogbrukslinje. Prøvespillet fant sted i en slags sløydsal, hvor jeg måtte vise mine ferdigheter i Mozart... Ja. Det vil si. Først var det: Spille litt Mozart. Og jeg spillte Mozart. Og så befant plutselig jeg og prøvespillkomiteen oss inne i en skog. Rett foran oss lå det en stor tømmerstokk, som jeg da måtte vise at jeg kunne løfte. Jeg løftet tømmerstokken, og husket til og med på å la knærne ta det meste av vekten, for å skåne ryggen. Men stokken var veldig råtten, så da jeg hadde løftet den litt over bakken, gikk den i oppløsning. Likevel ble prøven bestått, og jeg var godkjent for Musikkhøgskolens sløydlinje. Eller noe sånt. Videre blir minnene mer og mer diffuse, men jeg har en vag anelse om at jeg ankom musikkhøgskolen (som forøvrig ikke liknet på musikkhøgskolen i det hele tatt) og til slutt befant meg i sløydsalen på høgskolen, hvor jeg skulle ha ansvaret for et eller annet apparat eller noe. Husker også at jeg var den eneste eleven på musikkhøgskolen som ikke spillte i det hele tatt, men kun holdt på med sløyd.
Virkelig, virkelig sært. Men litt gøy også.

Hmmm...

Begynner å bli en stund siden sist jeg skrev her nå. Mye fordi det ikke skjer så mye at det gjør noe. Men enkelte hendelser og tanker om ditt og datt dukker jo opp i ny og ne.

I går var siste dag på jobb på tre uker. Skal bli deilig å slippe og stå opp så sinnsykt tidlig, for ikke å snakke om den 40 min. lange sykkelturen fram og tilbake som jeg må utsette meg for hver dag pga. min manglende evne til å kjøre bil (dvs. jeg har ikke lappen) og Nettbuss sin manglende evne til å sette opp busser som gjør at jeg kommer meg dit jeg skal, til den tiden jeg skal. Men jeg kommer i det minste i bedre form.

Ole-Ivar kom og besøkte meg en tur i går. Det var veldig hyggelig. Et lite avbrekk i min kjedelige bare-jobbe-ingen-toneheimere-hverdag. Vi ble sittende i hagen (skjønt hage og hage, det er vel heller litt av et villniss) med hvert vårt glass isvann, før vi etter en stund stakk ned og handlet grillmat og stakk til Baarsrudtjernet og grillet. Der ble vi sittende et par timer og snakke om alt mulig, mens vi spiste pølser for viderekommende og noe slags lammekjøtt (det smakte i hvert fall sånn). Det hele ble suksess, med andre ord. Lompene smakte litt tennvæske, og det var jo skuff, men sånn går det når man tar med seg utette tennvæskeflasker i sekken.

Selv om det er deilig med ferie, har hele greia fått et element av stress over seg. Det jeg mener, er at det er så mye jeg skulle hatt gjort i løpet av ferien. Jeg tror ikke jeg kommer til å rekke å gjennomføre alt jeg har planlagt. Det er så mange folk jeg burde ha besøkt. Fra Toneheim, mener jeg. Og i tillegg skal jeg på kanotur med faren min, besøke besteforeldrene mine etc. Noen kommer til å bli skuffet, og det liker jeg ikke. Det irriterer meg at jeg ikke turde si nei til å jobbe uka før jeg skal flytte til Trondheim. Og uka før jeg skal være med på Vestlandsk Sommarsymfoni. Hadde jeg bare hatt de to ukene fri, kunne jeg fått gjort så mye mer. Jeg frykter at denne sommeren blir en fiasko.

Denne lørdagskvelden skal brukes til å dele ut telefonkataloger. Jeg har fortsatt medlem i speider'n i Slemmestad. Jeg er aldri med på noe som helst, og nå må jeg likevel dele ut de helvetes katalogene. Skulle meldt meg ut før jeg begynte på Toneheim, for jeg fikk jo ikke tid til å være med på noe som helst det året. Og ikke kommer jeg til å få vært med på noe fra høsten heller, siden da er jeg i Trondheim.

På mandag skal jeg til tannlegen. Visdomshjekslene mine har lagd kaos i tanngarden min, noe som medfører tidvis store smerter og irritasjon. Håper å få fikset opp i det. Men gruer meg hvis jeg må trekke tenner, det gjør sikkert vondt. Har aldri gjort det før.