Torsteins treningsdagbok

Ankom tappert, lett joggende til ditt lokale treningssenter, spenstig og lett i steget. Gå ned i garderoben og skift til trendy treningstøy som er så i tiden at det ikke er til å holde ut. Ta på deg de samme joggeskoene som du ankom med, og lat som det er innesko. De ansatte på treningssenteret kommer aldri til å ferske deg. Gå opp trappen, og en til, og en til, og en til og så en siste, og tenk at "hvorfor har de ikke heis her?", men pass grundig på å ikke innse ironien i nettopp det, da ironi er skikkelig retro 1997. Gå med selvsikker mine, fortsatt spenstig og lett på foten, bort til trx-båndene. Bruk så mer tid og krefter på å finne ut hvordan man justerer lengden på båndene enn selve treningen. La gradvis den selvsikre minen blekne, etter hvert som du bytter ut denne med et lettere frustrert grin, inntil du endelig klarer å stille inn lengden riktig. Ta tak i båndene og innta pushup-posisjon med strake armer. Senk overkroppen langsomt ned mot gulvet i en kontrollert bevegelse, og la så armene dine knekke sammen som sprø saltstenger. Gi gjerne fra deg et lettere overrasket grynt før du deiser i gulvet som en sekk poteter. Løft ditt hode, du raske gutt, for å være sikker på at ingen så deg.

I morgen: Hvordan lure deg selv og andre til å tro at du kan lage mat ved hjelp av cremè fraiche.

Telttur: Resultater

1 stk. solbrent nakke, 1 stk. ørret (smakte usannsynlig godt). Forøvrig: Yr.no kan gå og ta seg et stev. Været ble diametralt motsatt av det som ble meldt, noe jeg overhodet ikke hadde noe i mot, bortsett fra at alle oldtidsredskapene jeg tok med for å bygge arken ble liggende ubrukt. Skulle tatt med solkrem i stedet. Turen ble generelt preget av diverse luksusproblemer, så som "hvilken av disse fem perfekte teltplassene skal vi velge?" og "pokker, skinn og bein så varmt det er", samt "shit pokker, hvorfor tok jeg ikke med shortsen?" Har faktisk aldri opplevd bedre vær i drøye 1100 høydemeter. Et mer reelt problem dette førte til, var dårlig fiske. Men, jammen fikk jeg en pen ørret, og da har jeg fått sommerens dose. Av en eller annen grunn blir jeg helt satt ut av hvor vakkert (utilstrekkelig ord i denne sammenhengen) høyfjellet kan være en sommerdag. Det finnes et parti litt uti 2. satsen av Beethoven fiolinkonsert som kanskje kunne beskrive det sånn noenlunde. Og forøvrig, ryggen holdt! Om noe, så tror jeg den ble bedre. Spørs om jeg ikke burde prøve å få til en fjelltur i uka heretter (umulig)!