Nå har jeg fått dilla på blåmuggost. Det neste blir vel at jeg begynner å like oliven.. Tidligere kunne jeg ikke fordra blåmuggost, men da jeg var hjemme i høstferien, kom jeg tilfeldigvis til å smake på en ost som heter Selbu Blå. Jeg synger om ting som har skjedd meg, så navna må jeg jo ha med. Uh-hum. I hvert fall, den smakte nyyydelig, og nå har jeg blitt helt avhengig. Potensielt berømte siste ord, da fettinnholdet er 40 prosent eller deromkring. For noen dager siden kjøpte jeg roquefort-ost og, og den smakte også aldeles fortreffelig. Kanskje til og med litt bedre enn den førstnevnte, men forskjellen er egentlig forsvinnende liten. Prisforskjellen er derimot ikke forsvinnende liten, så gleden min var stor da jeg fant den norske varianten i min lokale nærbutikk. Med andre ord: Kjør på med tollbarrierer på ost. At jeg har begynt å like roquefortost har ikke gjort meg til noe mindre av en senterpartist. Men jeg skulle ønske det var lettere å få tak i goudaost av geit her i landet. Altså vanlig gulost, bare laget av geitemelk istedenfor kumelk. Det er nemlig urlekkert.
Så, jaja. Landbruksminister fra partiet-hvis-navn-jeg-helst-vil-unnlate-å-nevne. Ikke bra, ikke bra. Det blir som hvis en spritpløsete republikaner skulle vært talsperson for meksikanske gjestearbeideres rettigheter. Og hvorfor det? Jo, hun føyer seg inn i den lange rekken av høyrevridde McCarthyister som ser kommunisme hvor enn de snur seg. Vi kan ikke ha et landbrukssamvirke, for det er kommunisme, og Stalin drepte millioner og BLÆ-BLÆ-BLÆ. Vi kan like fullt heller ikke bygge motorveier, for det gjorde Mussolini og. Ja, vi er stinnrike og kan importere alt vi trenger. Oljeprisen har presset prisnivået i været, dermed lønner det seg ikke, økonomisk sett, å drive landbruk her i landet. Eller noe annet, for den saks skyld. Vi bør derfor legge landbruket fullstendig ned (bortsett fra noen salmonellabefengte gigakyllingfjøs nede i Østfold et sted), fordi det lønner seg på kort sikt. Svært logisk. Mmmm. Jeg elsker å svartmale. Men uansett håper jeg at jeg tar feil, og at fremtiden til det norske landbruket ikke blir like mørk som det forespeilet ovenfor. Ingen kan spå fremtiden.
Så er det kulturministeren. Heller ingen innertier, spør du meg (jeg leste cv'en hennes). Men hun kan jo overraske, hvem vet? Og denne (for meg tilsynelatende, men jeg kjenner ham jo ikke) noe blærete fyren fra Aftenposten virker faktisk ikke som den sløveste kniven i skuffen. Jeg tillater meg å være noe mer optimistisk når det gjelder kultur. Forhåpentligvis gjør jeg rett i det. Men det er naturligvis ikke gitt.
V og KrF overrasket meg positivt da de unnlot å gå i regjering med de blåbrune. Men det gjenstår jo å se hvilken linje de penser seg inn på i stortinget de neste årene.
Statsministeren vår. Slik skal hun bli hele Norges Erna. Vel, jeg kan forsikre dere alle: Hun er ikke min Erna. Til det er hun litt for stor fan av jernkvinnen vestenfor, etter min smak. Selv om hun er borte nå, lever arven hennes i beste velgående. Nye løsninger meg opp der sola aldri skinner. Jeg er stygt redd det blir samme drit, ny forpakning. Men overrask meg gjerne! Ingenting ville glede meg mer. Egentlig kan dette kun gå bra, sett fra mitt perspektiv. Hvis de blåbrune tar med seg landet på et dypdykk nede i den store, hvite porselenstelefonen, får jeg og alle andre som ikke stemte på dem gleden av å stå på sidelinjen å skråle "hva vaa-aar det jeg sa" (i valsetakt, 1-2-3 1-2-3), og ettersom ingenting krever mindre intellekt enn etterpåklokskap, skal vel til og med jeg kunne klare såpass. Og, hvis den sittende regjeringen bringer landet mot nye høyder, er det jo ingenting som er bedre enn det. I så fall skal jeg holde kjeften min.
Ellers møtte jeg en meget interessant person for en ukes tid siden. Hun akkompagnerte en venn av meg på en liedkonsert, og etter konserten dro vi ut og tok noen øl, hele gjengen. Vi ble sittende og prate så og si hele kvelden, om alt mulig rart. Jeg setter alltid pris på en god samtale, spesielt når den inkluderer både Arvo Pärt og GTA 3: Vice City. Dessverre bor hun utenlands, så sjansene for at jeg treffer henne igjen med det aller første, er små.
