Korkonsert

Dro på en korkonsert i kveld. I utgangspunktet mest for å være snill; jeg var sliten og sofaen fristet mer. Men, det ble til at jeg dro. På veien dit tenkte jeg "Jeg må slutte å hele tiden si ja til å dra på konserter; hvorfor tvinge seg opp når man egentlig er for trøtt?" Da jeg kom inn i salen, ble jeg hjertelig mottatt av en bekjent i koret.(Jada,"bekjent" og "hjertelig mottatt". Jeg vet det.)Noe senere begynte konserten. Først ut var et finsk (strengt tatt finlands-svensk, akkurat som Sibelius) studentkor. Av både høyst forklarlige (finnene var helt rå til å synge) og uforklarlige (den mystiske blandingen av musikk, omstendigheter og mental tilstand) grunner, ble jeg umiddelbart meget sterkt grepet av den klokkerene og fyldige korklangen. Det viste seg raskt å bli en av de sterkeste musikkopplevelsene jeg har hatt på veldig, veldig lang tid. Det er noe, det. Disse uhyre sjeldne musikkopplevelsene, der musikken griper deg, fyller deg og får deg til å sveve av sted, og hele deg bobler over av glede og sorg. Jeg trodde ikke jeg var i stand til å føle så sterkt i møte med musikk lenger, men jeg tok rett og slett grundig feil. Etter finnene sang et norsk studentkor, som også sang meget bra. I det hele tatt hadde jeg, helt tilfeldig og fullstendig uventet, en knallbra musikkopplevelse. Flaks.