*kremt*

Og så var jeg i Trondheim igjen. Det vil si; har vært her en stund, bare at jeg fant ikke på noe særlig å skrive om før nå. På onsdag eller torsdag skal jeg hjem igjen, først for å være med på høsttreffet torsdag (høsttreffet til speideren, altså) og så være med på en tur lørdag til søndag. Overnattingstur i skogen. Blir fint å treffe igjen folk, og komme seg ut en tur. Er vel kanskje halvannet år siden sist jeg dro på tur med speideren, så det skal bli gøy. Selv om videregående var kjipt på mange måter, er det mye jeg savner. Kanskje ikke akkurat selve fagene jeg hadde på videregående, men mer sånne ting som f.eks. speideren, orkestrene jeg spilte i, og det å ha de fleste vennene mine innenfor en radius av, tja, innen rekkevidde i hvert fall. Nå er de fleste, deriblant meg, spredt for alle vinder. Det hele var veldig ukomplisert. Jeg trengte ikke å tenke på hva jeg skulle bli, eller noe sånt. Men som sagt, til tider var det veldig kjipt. Som de sene onsdagskveldene jeg satt og gjorde kjemi -og fysikkrapporter som hadde hopet seg opp. Nå gjør jeg i hvert fall det jeg har lyst til. Det føles bra.

I en lang periode nå, har jeg sovet lenge om morgenen. Nesten hver dag. Og så har jeg kanskje øvd LITT, og lest i kompendiet LITT, og så frustrere meg over at jeg ikke får gjort nok. Men jeg er så sinnsykt lei av å ikke gjøre noe. Nå er det faen meg slutt. I dag sto jeg opp 7. Skal få gjort en del i dag, håper jeg. Det er derfor jeg sitter og gjør unødvendige ting på pc'n akkurat nå. Klokka er ti på 9, og jeg har ikke kommet i gang enda. Men det er fordi jeg venter på en vask som skal bli ferdig. Æresord...

Ja! Jeg skal hjem!

Hahaha! Endelig skal jeg hjem! Tar nattoget og er fremme i Oslo 0643 i morgen tidlig. Skal bli sinnsykt deilig. Har ikke vært hjemme siden 12. august eller noe. Gleder meg til å se igjen foreldrene mine, huset, rommet mitt, senga, donald-bladene og vennene mine. Ikke minst. Er så drit at nesten alle jeg kjenner fra videregående studerer i Oslo og/eller bor hjemme.

Var morsomt i Musikk i mediealderen i dag. Vi så masse bra filmer som jeg fikk lyst til å se. F.eks. Singin' in the rain. Og spesielt The man who knew to much av Alfred Hitchcook. Det var faktisk et symfoniorkester som spilte i filmen. (Det vil si såkalt "diegetisk musikk", haha, brife). Og skurken planla og skyte statsministeren akkurat idet cymbalene smalt sammen. Spennende saker. Så det var jo knall. Men så måtte jeg ned til Gløshaugen (åhh, som jeg haater det stedet) for å skrive en rapport om trafikksikkerhet på Øya-området nedenfor Samfundet. Det var ikke fullt så knall. Blir alltid så utrolig nedbrutt når jeg har hatt Fysisk miljøplanlegging. Jeg har sinnsykt mye fag å ta igjen. I tillegg må jeg prøve å få øvd masse. Det faget er på en måte det lille som får stress-begeret mitt til å flyte over, for å si det sånn.

Men etter det var jeg nede hos Viken fiolinmaker og prøvde en ny skulderstøtte som funket veldig bra. Og ikke minst et nytt hakebrett. Det er det eneste hakebrettet jeg har prøvd i hele mitt liv som i det hele tatt har funket. Eneste ulempen er at det er håndlaget av en fyr i Tromsø og koster 1600 kroner... Foreløpig har jeg bare lånt det, men hvis det funker, kommer jeg til å kjøpe det. Det er kanskje det merkeligste hakebrettet jeg har sett noengang også, men funker det så driter jeg i det. Er sinnsykt deilig hvis det opplegget her funker. Da slipper jeg å bruke to timer på å tilpasse fiolinen før jeg begynner å øve. Og kanskje jeg klarer å spenne av mer når jeg spiller. I så fall kan det kanskje begynne å skje ting...

Alt i alt en ganske bra dag. Mest på grunn av det med hakebrettet. Jeg hadde prøvd kanskje 10 hakebrett uten at noen av dem funket noe særlig. Hva med det der da? Jaja, du kan jo prøve det også... Og se der ja! Haha!

Snart må jeg skrive en rapport om spillvann fra St. Olavs Hospital. Gruuud.

Tjaaa... Det er vel på tide med en oppdatering. La merke til at det var sparsomt med komentarer på den forrige posten, åpenbart fordi ingen andre enn meg er interresert i Heroes.
Men jeg var ganske frustrert over saker og ting den dagen, og utrykte kanskje dette gjennom Heroes. Eller noe sånt Freudiansk noe.

Jeg prøver og prøver å komme i gang å lese musikkhistorie og musikk i mediealder. Men det er så utrolig mye å lese, at jeg knapt vet hvor jeg skal begynne. Og så er det der med øving. Det synes umulig å få lest nok og øvd nok på en og samme dag. Men dette er mye fordi jeg har så altfor mange ting ved siden av. Jeg synger i TSS, spiller i Symfoniorkester og kammerorkester. Det vil si, ikke så veldig mye lenger. Jeg har bestemt meg for å kutte ut TSS og kammerorkesteret. Kanskje symforch også, men tviler. Føler at jeg trenger å spille i en eller annen slags form for ensemble, ellers er jeg redd jeg kan komme til å glemme hvorfor jeg i det hele tatt har tenkt å prøvespille. Og så trenger jeg en slags sosial base, hvis man kan kalle det det. Ettersom jeg bare tar frie emner, tilhører jeg jo ingen institusjon lenger. Ville blitt ensomt uten noenting ved siden av.

I går var det premiere på TSS og TKS sin forestilling Urkraft, i trikkestallen på Lademoen.
Med etterfølgende premierefest, selvsagt. Som var svært velykket, noe som vil si at jeg tok det litt mer med ro enn vanlig i dag. Blir tungt å slutte nå, egentlig. Men jeg har altfor mye å gjøre for tiden, og selv om det er morsomt å synge i kor, må jeg fokusere på det som betyr noe. Å komme inn på høyschoorn... Herregud. Håper jeg kommer inn. Tror jeg kommer inn...

I dag har jeg som sagt tatt det med ro. Var på Pirbadet og svømte, så dro jeg til Samfundet og leste Donald og litt Corto Maltese. En kjip ting: Da jeg stod å skulle legge inn ting i skapet, kom jeg på at jeg hadde glemt å ta med badebukse. Veldig nedtur. Så nå er jeg i besittelse av to badebukser, og den nyeste av dem koster 270 kr. Grrrarrghh.

I morgen MÅ jeg prøve å få lest litt. Uff.

Heroes III

Faen i helvete som jeg hater det spillet noen ganger. Aaarrrgh. At det går an!! Nok en dritt-save hvor fiendene mine pøser på med tropper som gjør det klin umulig for meg å bygge opp en skikkelig hær. Og selvsagt er det jo jævlig morsomt for dem å stadig kaste Blind på mine Arch-Angels og Champions, som gjør at de hjelpeløst må stå og se på at de andre units blir slaktet ned for fote. Og som igjen gjør at Arch-angels ikke får brukt resurrection før det er altfor sent; når de først gjør det er det som regel bare 10 Champions som i løpet av et par turns er borte. Helvetehelvete. Og selvsagt kan jeg ikke gjøre noe med at de stadig kaster Blind på meg, siden jeg ikke har Cure, det eneste jeg har er Dispel, men da forsvinner Prayer, som jeg har veldig veldig bruk for. Mmmnnnmmwwrrrrarrrgghhh!!!! Aaaaahhhh!!!! Og etter at jeg akkurat har vunnet kampen, kommer en ny, enda sterkere fiende som jeg ikke har kjangs mot. Så jeg flykter ned til borgen min. Heldigvis er det blitt day one, så jeg får nye tropper, men jeg trenger flere! Den nye fienden slakter nok en gang armeen min, og nå har jeg enda færre Arch-angels. Neineinei!! Dette går ikke! Jeg kommer til å tape...