Fred Astaire

Ta dere tid til å se den her.

Eksamenstid igjen

Nå begynner allerede semesteret å nærme seg slutten, og med en annen faktor: Eksamen. Ufattelig kjipt. Jeg har kun lest innledningen til en av bøkene jeg skal lese. Det gjorde jeg i går, og det var første gang jeg leste i en pensumbok/et kompendium siden før jul. Utrolig hardt å begynne igjen. Faktisk så hardt at jeg viet en hel dag til å prøve å begynne å lese igjen. Det vil si, målet mitt var at jeg en eller annen gang i løpet av dagen skulle sette meg ned og lese i en pensumbok. Det klarte jeg som sagt, men kun innledningen dessverre. Og den var tung. Tung og kjedelig. Jeg har ikke vært helt heldig med emner dette semesteret. Eller musikkhistorie er jo greit. Men de to andre. Huff. Jeg vil ikke lære om javanesiske punkrock-band. Eller franske hip-hoppere. Jeg bryr meg ikke om hvilket språk de synger på, og hvorfor. Likevel er jeg nødt til å vie store deler av min tid til å lære om disse tingene. Tipper dette er en sånn greie hvor jeg ikke er moden nok til å skjønne at kunnskap er en viktig ballast osv, og at jeg kanskje muligens kommer til å få bruk for kunnskapen senere, evt. angre på at jeg ikke lærte meg den.

Jeg valgte emner utifra timeplan, for å få mest mulig tid til å øve til prøvespillet. Fri onsdag og torsdag. Nyttig når man helst burde øve 5 timer hver dag. Men nå er det ikke prøvespill lenger, og jeg bruker dem stort sett til ingenting. Det er ikke gøy å ha fri to dager i uka. Jeg vil ikke sitte alene på hybelen å lese hele dagen. Jeg vil dra på forelesning. Prate med folk i kantina.

Lørdag skjer det spennende ting i Trondheim. Festmøte på Samfundet, viet Star Wars. Mads Eriksen kommer. Og ikke minst: Boba Fett. Symforch skal spille Star Wars-musikken. Jeg skal være med og fremføre Star Wars-musikken for Boba Fett. Det er ganske stort, spør du meg.

Påskeferien over

Påskeferien er over, og jeg er veldig fornøyd, hvis man ser bort i fra kald påske, med mye vind, som til slutt resulterte i beinbrudd hos min mor. Men nå har hun blitt operert og fått på gips, samt ved hjelp av Wilhelm von Röntgens fantastiske oppfinnelse fått bekreftet at alt gikk som det skulle. Så det ordner seg nok.

Seterbesøket ellers er jeg som sagt veldig fornøyd med. Følte virkelig at jeg fikk koblet av. Var utrolig godt. Fikk lest uhorvelige mengder Donald og Det Beste, noe jeg mener er noe av det viktigste med setra. Pluss en skitur i ny og ne, sånn at tekoppen smaker enda bedre når man kommer tilbake sliten og kald.

Ellers fikk jeg besøkt Ingvild, pga. at vi måtte inn til Lillehammer å besøke moren min. Vi så Snatch, og bakte boller. Etter at bollene var ferdige så vi Dude where's mye car, eller det vil si prøvde og se. Den var ikke like morsom nå som da jeg var 15, så den ble skrudd av. Alt i alt et hyggelig besøk. Som også fikk meg til å savne Toneheim. Igjen.

De dagene som var igjen av påskeferien tilbrakte jeg hjemme. Jeg rakk å se den nye Mr. Bean-filmen, som jeg var skeptisk til, men som viste seg å være morsom. Tirsdag møtte jeg Mari i Oslo, som var veldig bra. Kjempelenge siden jeg traff henne sist. BUSO-konsert i november, så vidt jeg husker, men da gikk alt så fort. Takk for en fin dag, Mari! Så drog jeg til Mats. Der lagde jeg pasta carbonara, som smakte veldig godt. Pasta carbonara er forøvrig den eneste matretten jeg klarer å lage. Mathias kom innom også, og vi så Flygende dolker, som var ganske bra, men ikke så bra som jeg hadde planlagt.

Så er det tilbake til hverdagen. Må prøve å begynne og lese snart, skal jeg klare å stå i disse fagene.

Ja, og så var det bursdagen min. Fin dag. Ble husket på i alle bauger og kanter. Nei, det hørtes rart ut. Det jeg mener er at det var mange som husket på å gratulere meg med dagen. På kvelden var jeg, Simon og Arne (musvit-fyr) hos Geir og spiste god mat, før vi så en Tenacious D film jeg ikke husker navnet på. Bra bursdag.

Leonid Kogan spiller Paganini

Herregud...