Telttur

Nå skal jeg på fisketur med en kamerat fra ungdomskolen (og videregående). Jeg har ikke vært på telttur siden ryggen min dro på bærtur rundt påsketider i fjor, så det blir spennende, i og med at jeg ikke har snøring (kunne valgt "peiling", men føler at "snøring" passer som smurt når det er snakk om teltturer. "Smurt" også, egentlig. Nei, vent. Peile ut en kompasskurs. Ha!) på hvordan kroppen kommer til å reagere på en tung ryggsekk. Dessverre er heller ikke værmeldinga den beste, men forhåpentligvis betyr det at ørretten biter (sannsynligvis ikke, håv neppe påkrevet), eller for å være mer nøyaktig; det er væromslag som er bra for fiskelykken. Jeg bruker spinner, fortrinnsvis Panther Martin 7 gram, som bortimot er den eneste spinneren jeg noensinne har fått ørrett på. Fluefiske er etter min mening kun for pretensiøse jålebukker. Motefiske. Jaja. Håper jeg får fisk, for det er bare usannsynlig, ubeskrivelig kult å sveive inn en ørrett. Andre fiskeslag og forsåvidt, men ørrett smaker best.

Bollywood

Disse synge og -dansenummerne i Bollywoodfilmer er noe for seg selv. Kvalitet i alle ledd!


Det jeg ønsker meg, er at norsk film lærer av dette. Jeg vil at Nils Ole Oftebro helt ut av det blå skal begynne å synge og danse og vrikke på seg!

Kopier linken og se selv! (Dessverre er jeg for evneveik til å få filmen til å funke i selve bloggen.)

http://www.youtube.com/watch?v=FNSlVR2jmxw

Funderinger over blåbær

Da jeg gikk tur i skogen i dag, kom jeg til å tenke på dette med blåbær, og hvordan de formerer seg og sprer frøene sine. Og forsåvidt alle andre bær, som for eksempel markjordbær, som det også finnes mye av nå for tiden. De fleste vet hvordan bærene sprer frøene sine; de blir spist av et pattedyr, bærene blir fordøyd, og ut kommer frøene igjen, der det aktuelle pattedyret, det være seg rev, menneske eller ekorn (de tar seg vel av og til et bær eller to de og) måtte velge å legge fra seg sluttproduktet. Først tenkte jeg at vi mennesker i det moderne samfunn snyter bærene denne spredningsmuligheten når vi plukker og spiser bær ute, og deretter kabler hjemme. De brune ørrettene vi slipper ut i porselensbekkene våre havner stort sett på renseanlegg, og noen ganger blir det laget gjødsel av dem. Men, gjødselen brukes på steder der frøene grunnet sprøytemidler ment å holde uhumskheter som blåbærlyng borte aldri gis noen sjanse til å gro til flotte blåbærbusker. Og så tenkte jeg, at de naturlig utvalg-ansvarlige i blåbærsamfunnet over tid burde søke å gjøre de bærene som ser mest appetittvekkende ut for mennesker, så lakserende som overhodet mulig, for på denne måten å hindre at de dyrebare frøene havner utenfor markagrensa. På fjellet har en koalisjon av krekling og molter gått sammen med myrvann for å skape en liknende effekt, dessverre kun begrenset til de av menneskeslekten som er så tette i pappen at de faktisk har i seg myrvann. Denne strategien bygger også på prinsippet om naturlig utvalg.

Kj-lyden

For en stund siden leste jeg en artikkel som handlet om at dagens unge har problemer med å uttale kj-lyden. Kino blir sjino, kjøre blir sjøre. En språkforsker kunne fortelle at dette kunne sees på som en naturlig utvikling, der den yngre generasjon stadig velger minste motstands vei språklig sett, og dermed gradvis utraderer språklige nyanser som f.eks. skillet mellom sj og kj. Videre kunne han fortelle at vi for 700 år siden hadde langt flere varianter av kj-lyden, nærmere bestemt seks, og at bortfallet av kj-lyd kun var siste etappe i denne utviklingen. Eller spikeren i kista, hvis du spør meg. Nå er jeg riktignok håpløst bakstreversk, men sjino? Jeg skal sjøpe sjede til sjærsten min? Det høres helt forjævlig ut. Og seks forskjellige frikativer (som jeg kunne lære i nrk-artikkelen at de forskjellige kj-lydene heter. Bare gå inn på nrk.no og søk på "sj-lyden".) høres helt fantastisk ut! Om noe, så burde de heller gjeninnføres. Vi burde gjøre som danskene. Der settes barna to år tilbake i utvikling (sammenliknet med barn i andre land) for å lære seg alle de rare lydene danskene lager i bunnen av halsen (jeg er ikke rasistisk overfor dansker, jeg elsker dansker, noen av mine beste venner er dansker). Vi har virkelig noe å lære her. Jeg vet ikke hvordan de får det til i Danmark, men en eller annen form for boot-camp ville passe bra. Kontakt TV Norge, og vips, du har et realityprogram som virkelig er verdt å se. Sj-kj-camp, kunne det hett.