Hver gang når, den gang da og andre nyttige huskeregler i norsk språk
Jaja, så var jeg her igjen. Lenge siden osv, men jeg har på følelsen at mange av de tidligere innleggene her har begynt på samme måte, så jeg tror jeg velger å droppe det omkvedet for denne gang.
Siden sist har jeg flyttet hjem til Norge (fra utvekslingsåret i Salzburg), og nesten fullført 1. år master i utøvende musikk, nærmere bestemt fiolin, på musikkonservatoriet i Stavanger. Året i Salzburg var fantastisk, på mange måter et av de fineste årene jeg har hatt. Og, skulle jeg følge klisjèkonvensjonene som svært ofte medfølger denne type reise til utlandet og bli bedre kjent med seg selv-år, ville jeg lagt til noe sånt som "et av de vanskeligste jeg har hatt..". Men det ville vært en blank løgn! Fortsatt forbauser det meg hvor knirkefritt det året gikk, og hvor utrolig bra jeg faktisk hadde det. I løpet av året møtte jeg fantastisk mange flotte mennesker. Det er få ting som er så hyggelig som å drikke øl med en gjeng musikere fra alle verdenshjørner. Jeg hang med to grupper; Erasmusgjengen, og tyskklassen. Spesielt tyskklassen besto av et lappeteppe av nasjonaliteter: Norge (meg), Finland, Tyrkia, Iran, Serbia, Litauen, Japan, Ungarn, Spania, Mexico, Estland. Å få med alt som skjedde i løpet av året vil ta for lang tid, men for å ta en oppsummering; jeg hadde det veldig bra! Jeg klarte også å tilegne meg et noenlunde habilt nivå muntlig tysk, mye på grunn av en fiolinlærer som kun snakket tysk. Heldig-heldig-HELDIGVIS ikke med den mest uforståelige, østerrikske dialekten. En aldeles herlig fyr forresten, min fiolinlærer i Salzburg, Hermann K. Et utrolig kunnskapsrikt og hyggelig menneske; definitivt svært høyt oppe på den etterhvert nokså lange listen av fiolinlærere jeg har hatt. Og jeg som trodde at en aldrende fiolinprofessor på Mozarteum i Salzburg nødvendigvis måtte være en tyrann! Hermann K var det stikk motsatte. Jeg vil nesten si en blanding av Yoda og julenissen (snedig bokstavrim der, hva?).
Et utvekslingsår blir jo ofte noe av en ferie, og det ble også for mitt vedkommende. Så, som ventet, 1. år master her i Stavanger ble tilbake til striskjorta og havrelefsa, for å si det enkelt. Store og små gleder, store og små skuffelser. Motgang og medgang. Men mye fint har jeg opplevd, selv om jeg til tider har hatt, delvis selvforskyldt, altfor mye å gjøre. Spesielt når det gjelder (Her ville mange, altfor mange, feilaktig, brukt denne tidens store motefrase, nemlig "i forhold til". Men det er feil, feil, feil. Dette er en frase som kun skal brukes når man sammenlikner noe med noe annet, f.eks. "Norge er et lite land i forhold til Russland". Ikke "Vi tar til etteretning at vi må rette fokus i forhold til agendaen vår". Forferdelig.) hvor var jeg, kammermusikk. Neste gang noen spør meg om jeg vil spille både Schuberts die Forrelle-kvintett og Messiaens "Kvartett til tidens ende", vil jeg velge en av dem, og ikke begge. Ettersom jeg følte større grad av mestring da jeg spillte (legg merke til at jeg her bruker "da", ikke "når"; "Hver gang når, den gang da")Messiaen, er det kanskje den jeg ville valgt, sett i retrospekt. Men, for all del, Schubert var gøy det også, noen ganger, selv om jeg stort sett ropte "VANSKELIG!!" inni meg hele tiden. Og, det var jo svært lærerikt. Så jeg angrer vel egentlig ikke heller. Ellers har jeg funnet to ekstremt kule stykker jeg planlegger å spille på neste års mastereksamenskonsert; nemlig Enescu: Sonate no. 3 for klaver og fiolin, og Nielsen: Preludio e presto for solo fiolin. Begge høyst anbefalingsverdige!
Mange som fullfører studier og/eller flytter fra byen for tiden. F.eks. er det utrolig trist at Daniel og Hanna, som jeg og andre har hatt det utrolig kult sammen med i ulike sammenhenger, ikke lenger er her. Forhåpentligvis, og sannsynligvis, treffes vi igjen.
Ord jeg har lært i det siste: "Tonem 1 og 2", forskjell i tonefall på ord som likner hverandre gir ulik betydning; morsomt norsk språkfenomen (det finnes selvsagt i andre land også, men er av en eller annen grunn spesielt utbredt i Norge). F.eks. "bønder" og "bønner", "vannet" og "vanne". Oppfattet? Bra. Videre "preaspirasjon", den herlige, stumme h-lyden vi ofte hører i Nord-Gudbrandsdalen; f.eks. Chips og Di-hhh-p. Takk til Arnfinn som overbrakte sistnevnte godbit til meg fra Ingrid Ø. Æres den som æres bør. Og, ikke å forglemme, "apokope". Eller, apokop. Tok du den?
Siden sist har jeg flyttet hjem til Norge (fra utvekslingsåret i Salzburg), og nesten fullført 1. år master i utøvende musikk, nærmere bestemt fiolin, på musikkonservatoriet i Stavanger. Året i Salzburg var fantastisk, på mange måter et av de fineste årene jeg har hatt. Og, skulle jeg følge klisjèkonvensjonene som svært ofte medfølger denne type reise til utlandet og bli bedre kjent med seg selv-år, ville jeg lagt til noe sånt som "et av de vanskeligste jeg har hatt..". Men det ville vært en blank løgn! Fortsatt forbauser det meg hvor knirkefritt det året gikk, og hvor utrolig bra jeg faktisk hadde det. I løpet av året møtte jeg fantastisk mange flotte mennesker. Det er få ting som er så hyggelig som å drikke øl med en gjeng musikere fra alle verdenshjørner. Jeg hang med to grupper; Erasmusgjengen, og tyskklassen. Spesielt tyskklassen besto av et lappeteppe av nasjonaliteter: Norge (meg), Finland, Tyrkia, Iran, Serbia, Litauen, Japan, Ungarn, Spania, Mexico, Estland. Å få med alt som skjedde i løpet av året vil ta for lang tid, men for å ta en oppsummering; jeg hadde det veldig bra! Jeg klarte også å tilegne meg et noenlunde habilt nivå muntlig tysk, mye på grunn av en fiolinlærer som kun snakket tysk. Heldig-heldig-HELDIGVIS ikke med den mest uforståelige, østerrikske dialekten. En aldeles herlig fyr forresten, min fiolinlærer i Salzburg, Hermann K. Et utrolig kunnskapsrikt og hyggelig menneske; definitivt svært høyt oppe på den etterhvert nokså lange listen av fiolinlærere jeg har hatt. Og jeg som trodde at en aldrende fiolinprofessor på Mozarteum i Salzburg nødvendigvis måtte være en tyrann! Hermann K var det stikk motsatte. Jeg vil nesten si en blanding av Yoda og julenissen (snedig bokstavrim der, hva?).
Et utvekslingsår blir jo ofte noe av en ferie, og det ble også for mitt vedkommende. Så, som ventet, 1. år master her i Stavanger ble tilbake til striskjorta og havrelefsa, for å si det enkelt. Store og små gleder, store og små skuffelser. Motgang og medgang. Men mye fint har jeg opplevd, selv om jeg til tider har hatt, delvis selvforskyldt, altfor mye å gjøre. Spesielt når det gjelder (Her ville mange, altfor mange, feilaktig, brukt denne tidens store motefrase, nemlig "i forhold til". Men det er feil, feil, feil. Dette er en frase som kun skal brukes når man sammenlikner noe med noe annet, f.eks. "Norge er et lite land i forhold til Russland". Ikke "Vi tar til etteretning at vi må rette fokus i forhold til agendaen vår". Forferdelig.) hvor var jeg, kammermusikk. Neste gang noen spør meg om jeg vil spille både Schuberts die Forrelle-kvintett og Messiaens "Kvartett til tidens ende", vil jeg velge en av dem, og ikke begge. Ettersom jeg følte større grad av mestring da jeg spillte (legg merke til at jeg her bruker "da", ikke "når"; "Hver gang når, den gang da")Messiaen, er det kanskje den jeg ville valgt, sett i retrospekt. Men, for all del, Schubert var gøy det også, noen ganger, selv om jeg stort sett ropte "VANSKELIG!!" inni meg hele tiden. Og, det var jo svært lærerikt. Så jeg angrer vel egentlig ikke heller. Ellers har jeg funnet to ekstremt kule stykker jeg planlegger å spille på neste års mastereksamenskonsert; nemlig Enescu: Sonate no. 3 for klaver og fiolin, og Nielsen: Preludio e presto for solo fiolin. Begge høyst anbefalingsverdige!
Mange som fullfører studier og/eller flytter fra byen for tiden. F.eks. er det utrolig trist at Daniel og Hanna, som jeg og andre har hatt det utrolig kult sammen med i ulike sammenhenger, ikke lenger er her. Forhåpentligvis, og sannsynligvis, treffes vi igjen.
Ord jeg har lært i det siste: "Tonem 1 og 2", forskjell i tonefall på ord som likner hverandre gir ulik betydning; morsomt norsk språkfenomen (det finnes selvsagt i andre land også, men er av en eller annen grunn spesielt utbredt i Norge). F.eks. "bønder" og "bønner", "vannet" og "vanne". Oppfattet? Bra. Videre "preaspirasjon", den herlige, stumme h-lyden vi ofte hører i Nord-Gudbrandsdalen; f.eks. Chips og Di-hhh-p. Takk til Arnfinn som overbrakte sistnevnte godbit til meg fra Ingrid Ø. Æres den som æres bør. Og, ikke å forglemme, "apokope". Eller, apokop. Tok du den?
posted by Torstein at 1:25 p.m.
0 comments
