Mørkets hjerte

Jeg har nettopp fullført en tegneserieversjon av Joseph Conrads' berømte roman "Mørkets hjerte", og kan konstatere at den fungerer særdeles dårlig som julehefte. Tror jeg satser på Vangsgutane istedet.

Det er ikke det at jeg egentlig har gått inn for å lese Mørkets hjerte som et julehefte, det er heller det at det først er nå jeg har hatt mulighet til å lese den. Egentlig skulle jeg helst hatt selve romanen. Tegneren har hengt seg altfor mye opp i ordet "mørke". Greit nok at historien er dyster, men hva er vitsen med å lage tegningene så mørke og utydelige at man knapt skjønner handlingen?

I dag er juleaften, og egentlig har jeg ikke tid til å sitte her og skrive. Jeg og far forsov oss temmelig kraftig i dag, så det blir nok en sen julemiddag. Mor har vært på jobb, og har overlatt ansvaret for julemiddagen til far og sønn. Spørs hvordan det går. Selv har jeg ansvaret for surkålen, noe jeg aldri har laget før. Det blir spennende.

Det er bikkjekaldt ute. Men jeg klager ikke. Kulde og snø betyr jo julestemning. Det er bare å fyre for harde livet. Utrolig deilig med jul og ferie. Bare ligge rett ut og dra seg. Det er helt fantastisk! I romjula har jeg og Reidar planlagt en båltur med kaffe, pølser, julebakst osv. Håper vi får gjennomført det. God jul!

Salzburg - del 3

Opps, jaja. Det har jo gaatt en stund siden forrige oppdatering. Ikke at det er saa farlig. Det er vel neppe noen som leser denne bloggen lenger; facebook er jo i ferd med aa fase ut dette bloggopplegget. Hver oppdatering föles som et faanyttes gjenopplivningsforsök. Ikke hjelper det vel at jeg byttet adresse heller, fra navnetmitt.blogspot.com, til tosh-spice. Fant ut at siden fiolinkarrieren min er i ferd med aa ta saa voldsomt av om dagen, ville väre best aa fjerne mitt eget navn fra denne bloggen. Egentlig fungerer jo denne skrivingen mest som egenterapi, og som en hendig maate aa före dagbok (eller maanedsbok) paa, saa kan jeg gaa tilbake og lese dette om ti aar, naar jeg sitter komfortabelt med et glass Lagavulin foran den den svindyre titanlaptopmacen min i slottet mitt i Syd-Frankrike. Dette slottet har jeg finansiert utelukkende med lottopenger, som jeg satset hardt paa etter at musikerkarrieren min floppet som fölge av fölgende alternativer; a)egen udugelighet (lite sannsynlig) eller b)Overdose höyrepopulistisk kulturfiendtlig politikk (mer sannsynlig).

Etter aa ha tatt en närmere kikk paa slottet her i byen, Festung Hohensalzburg, tenkte jeg det kunne väre fint aa bo der oppe, staa i det överste taarnet og se utover byen, og med dyp buldrende bassröst le HAH-haha-hahaha! Men, ved närmere ettertanke, hvor lurt er det aa bosette seg i en diger steinbygning med enorme vinduer, kun vedfyring? Det maa jo väre beinkaldt. Et stort lager filttöfler hadde sikkert värt en god idè. Og dessuten, i menneskehetens navn, hvor ligger rettferdigheten i at en tulling av en erkebiskop skal sitte oppaa en diger steinkloss aa tyne alle undersaattene med skyhöye skatter for aa finansiere de stormannsgale luftslottene sine? Vel-vel. I dag tjener jo mange av innbyggerne her gode turistpenger paa aa vise frem alt det gamle rälet forfedrene deres maatte sope i hop. Hmm. Aa kalle Salzburgkatedralen for gammelt räl er vel kanskje aa gaa litt langt, men den er i hvert fall diger nok. Imponerende baade utenpaa og inni, javel. Men ikke alle som var med aa bygge den hadde det storveies hele tiden, vil jeg tro.

Hvorom alt er, her i Salzburg gaar det fin-fint. Jeg trives bedre og bedre. I gaar var jeg paa en veldig bra konsert, Beethovens 9. Maate som vanlig graate en skvett, men det er jo noksaa vanlig med Beethoven. For en symfoni! Timene med Professor Kienzl gaar bra, og sammen med de andre erasmusfolkene finner jeg paa mye rart. I morgen drar jeg hjem, det skal bli bra med ferie! Bis bald!