Jeg er heldig

Jeg har fått tak i en hybel som er 48 kvm, og ligger 3 min. gange unna der jeg skal studere. Mine sorger er over. Trodde hybelspørsmålet skulle ødelegge sommeren min, men det gjorde det bare nesten. Nå kan jeg for det meste konsentrere meg om å nyte sommeren.

På toget hjem fra Gausdal i dag leste jeg litt under halvparten av en roman om Fartein Valen. I begynnelsen ble jeg irritert over det klisjèaktige, overpoetiske språket, men selvsagt slukte jeg kunstnerlidelsen og melankolien etter en ti minutters tid, og begynte å like romanen mer og mer. Den var dyr, men halvparten av pengene stammer fra et gavekort jeg fikk fordi jeg var med i et fonetisk forsøk på Dragvoll for en tre-fire ukers tid siden. Jeg begynner å innse at den var vel verdt pengene, og kanskje, bare kanskje vil den hjelpe meg ørlitegrann på veien til å forstå Valens atonale musikk, som hittil, etter gjentatte forsøk med 1. og 4. symfoni, i stor grad har mislykkes. Boken heter symfoni no. 3 Opus 41. Det er tydelig at forfatteren har begått poesi tidligere, egentlig er hele boken et eneste stort dikt.

Jeg har vært i Gausdal en ukes tid nå, og hjulpet onkel Morten med silokjøring og andre ting. Et svært bra opphold. Bestemor og bestefar er til tider svært bra mennesker. I det hele tatt er det mye som er bra med Gausdal.

Før Valen-boka leste jeg en mer fiolinnerdete bok som het The way I teach violin. Der sto det mye jeg var enig i. Men jeg tror ikke boka kommer til å gjøre meg til noen bedre fiolinist. Det er nok andre ting som må til.