Scarbrough Fair

Dagen i dag startet helt ok. Sov litt lenger enn jeg hadde tenkt, noe som førte til at jeg kom i sløvemodus, nok en gang, dessverre; snart bare to dager igjen til den musikkhistorieoppgaven skal være ferdig. Men så. Etter å ha spist frokost gjennom Rex Hunt Fishing Adventures, var det tid for en kopp te og det neste programmet, nemlig Return to River Cottage med Hugh Fernley-Whittingstall (eller noe sånt, er ikke helt sikker på navnet). Programmet handler om en fyr som driver en liten gård på den engelske landsbygda, og det er stort sett det programmet handler om. Vi får se ham gjøre diverse gårdsarbeid, og så lager han mat innimellom, gjerne med forskjellige urter og vekster av ymse slag, og det er nettopp disse urtene som er poenget i denne blogposten. Den første matretten han lagde, en slags uthult kjemperøyksopp fyllt med diverse andre ting, deriblant urtene som på engelsk heter "parsley" og "sage". Å! Tenkte jeg. Akkurat som i den Simon and Garfunkel-sangen, Scarbrough Fair. Teksten er "Are you going to Scarbrough Fair, parsley, sage, rosemary and thyme, bla-bla-bla-da-da, she once was a true love of mine, etc..." Heh. Artig. Også i den rekkefølgen også. Morsomt. Men så lager han meg fordundre meg enda en matrett, lammelår denne gangen, som han krydrer med gjett hva? "Rosemary and thyme". Hahaha! Så utrolig bra! Akkurat i riktig rekkefølge også!
Parsley, sage, rosemary and thyme!

Jeg måtte naturligvis sende melding til Mats Roar om det, for på Toneheim, hver gang en av oss, eller kanskje til og med begge, hadde fått tak i en av de for oss kjære "Parsley-koppene", de koppene med persille på og ordet "parsley", endte det alltid med at en av oss ymtet til den andre, "Ah, ser du har fått tak i en Parsley-kopp. Godt valg!" Og så sang vi fragmenter av Scarbrough Fair. *med myk, innsmigrende, Paul Simon-stemme* --> "Are you going to Scarbrough Fair, PARSLEY, SAGE, ROSEMARY and THYME, da da da, tralala..." Jeg savner å kunne kaste bort tiden med å drikke te og snakke med folk om alt og ingenting i timevis etter middag, uten at det får noen konsekvenser som helst. Jeg savner Toneheim.

Nå skal jeg bruke de neste timene fram til midnatt på å skrive oppgave om Vårofferet. Så skal jeg se en dokumentar om forfatteren Hunter S. Thompson på Discovery. Ikke hver dag de sender dokumentarer om en sånn fyr på tv. Han var jo mannen bak boka Fear and Loathing in Las Vegas, som senere ble film. Verdt å få med seg, spør du meg.