fredag, september 15, 2006

Jeg kan ikke lage mat

At jeg ikke kan lage mat er en ting. Noe som er langt verre er min grenseløse utilstrekkelighet når det gjelder å finne på hva jeg skal spise. Som i dag. Jeg skulle lage middag alene (for andre gang siden jeg flyttet hit), og tok som vanlig turen bort til øverste hylle i skapet hvor jeg oppbevarer klassikeren Fra boller til burritos. Som vanlig fant jeg ingenting der. Så mange matretter å velge mellom, dog ingen aktuelle. "Hmm, kanskje denne? Nei, den har jeg aldri laget før...". Så det gikk som det måtte gå. Jeg luntet med senket hode til Ica for å raske med meg noe jeg raskt og effektivt kunne tilbrede for å tilfredstille min lengtende gane. Jeg entret Icas lokaler, og i det samme kom et øyeblikk av dyp inspirasjon og kreativitet over meg. Biff! Jeg skal lage biff! En genial idè! Jeg var til og med oppegående nok til å legge merke til de ble solgt ferske kantareller, og tok med det og. Dette kunne blitt et utmerket måltid, hadde det ikke vært for at jeg som sagt ikke kan lage mat. Jeg er ute av standt til å stelle i stand et måltid uten å kløne til et eller annet som setter en demper på hele den gastronomiske opplevelsen. (Skjønt; fiskepinner, hvor gastromisk er det? Men det er et annet eksempel.) Hva skjedde denne gangen? Jo, pommes fritesen (ble det riktig stavemåte, tro?). Det ble synderen. Einstein her (Einstein er en person jeg liker å sammenlikne meg med. Han var veldig smart, og spillte fiolin. Akkurat som meg. Ergo er jeg den neste Einstein. Men selv genier kan kløne det til når det gjelder den gastronomiske kunst. (En annen ting jeg liker, er å la folk tro at jeg kan mange fremmedord. Dette stemmer til en viss grad, men alle er hentet fra Donald)) klarte å forkulle samtlige potetpinner. Hva gikk galt? Jo, jeg tenkte "kanskje det hadde vært lurt å plassere brettet (Heter det det? Nei, det heter langpanne.) et stykke ned i ovnen?" Det gjorde jeg selvsagt ikke. Tenkte at er man usikker, plasserer man langapanna i midten. Det er alltid en skuddsikker vinner. Men akk. Ikke denne gang.

Forøvrig kan jeg nevne at immunforsvaret mitt fungerer utmerket. Jeg er foreløpig uberørt av influensaepidemien som sveiper over Trondheim. Dette er fordi jeg drikker Møllers tran hver morgen, rett fra flaska.

3 Comments:

Anonymous Anonym said...

Møllers tran gjør tøffe gutter som lager rar middag. Har du lyst til å høre om tomat-suppe-katastrofen min? Den innebærer overkoking og oppryddingsarbeid med mye skurekrem. Tomatsuppe blir altså ikke aktuelt på en stund. Så min trøst til deg i matnøden er at du ikke er alene.

9:36 a.m.  
Blogger Mats Roar said...

Kjenner meg veldig igjen der...
Har ikke lagd mat på hybelen mer enn to-tre ganger jeg heller...
Men de måltidene har ikke blitt så værst, da...

2:16 p.m.  
Blogger Spinn said...

Jeg lever på spaghetti! Sånn rent bortsett fra i går da to herremenn serverte meg nydelig kylling me fløtegratinerte poteter. :) Tusen takk!

1:46 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home