Spilletime

Jeg har nå kommet tilbake fra en av de merkeligste fiolintimene jeg noengang har hatt. Det begynte med at jeg spilte en b-dur skala på a-strengen. Så ba han (Bjarne Fiskum, altså) meg om å legge fra meg fiolinen. Resten av de 90 min. timen varte spilte jeg ikke særlig mer. "Du har prestasjonsangst du". Og det stemte. Denne fyren er kanskje en av de beste fiolinpedagogene i landet. Og her kommer jeg, fiolinist fra Røyken som ikke engang kom videre noen på noen av prøvespillene. Saken er at jeg spenner for mye. Jeg er redd for å gjøre ting feil. "Du må kose deg med instrumentet; ha det gøy!" (Jeg skriver dette fordi han ba meg notere. Kan jo like godt gjøre det her.) Begynn med å spille skalaer, f.eks. H-dur. Bare ta det helt med ro. Slapp av. Hva du enn gjør, må du ikke spenne kroppen. Pass på holdning. Bena godt plantet på gulvet. Bøy i knærne. Slapp av i armer, hender, skuldre, nakke. Virkelig kjenn at du spenner av. Begynn så spille. Uten noen som helst form for redsel om å gjøre ting feil. Bare kos deg. Ta det med ro. Slapp av. Det er ikke farlig. Vær så slapp som mulig i hele kroppen. (Han fortalte om en onkel av ham som hadde vært konduktør i NSB, og var fryktelig lat. Han var god til å spille fiolin, for han slappet heeelt av. Men han var så lat at han aldri gadd å øve, så han ble aldri fantastisk.) Vær nøye med annsats. Posisjonsvekslinger. Vibrato på hver tone. Spille litt opp og ned. Lek deg. Ta ned instrumentet og slapp av. Rist løs. Viktig å ta pauser. Prøv å finne den gode følelsen. For å komme videre fra det nivået du er nå, må du lære deg å spenne av. Ikke være redd for å gjøre feil. Ingen prestasjonsangst. Men fortsatt være nøye med holdning. Ikke for mye bøy i nakken. Jeg kan ikke gjøre dette for deg; du må lære dette selv. Det er vanskelig å sette ord på disse tingene, men prøv så godt du kan og forstå hva jeg mener.

Da det var et kvarter igjen fikk jeg ta opp fiolinen igjen. Og det låt så mye bedre! Jeg skal ikke spille Saint-Saens H-moll, som planlagt. Jeg skal spille et enkelt stykke hvor jeg tenker over disse tingene, Paganini nr.16 og skalaer. Samt litt etyder. Jeg forlot timen med en svært lett følelse i hele kroppen. Det var rett før jeg begynte å le. Jeg svevde, så å si. Kjente meg nesten litt brisen. Utrolig merkelig. Men veldig bra. Tror nok dette kan vise seg å være en av de mest avgjørende spilletimene jeg noen gang har hatt. Håper virkelig at jeg klarer å gjøre noe med disse problemene. Kan nok ta en del tid. Men om jeg virkelig klarer det, er det sjanser for at jeg blir ganske god, tror jeg.