Nytt skoleår, nye muligheter

Så. Det begynner å bli en god stund siden sist jeg skrev her. Intet nytt er godt nytt, eller hva? Vel, ikke i dette tilfellet. Noen dager etter at jeg skrev det forrige innlegget, fikk jeg vite at en god venn av meg, som jeg ble kjent med i 5-årsalderen, og fortsatt holdt noenlunde kontakt med, hadde tatt selvmord. Noe som naturligvis kom som et svært stort sjokk på meg. Jeg rakk bare å være sammen med ham en gang. Vi hadde det kult sammen, og jeg syns han virket i godt humør. Fire dager etter skjøt han seg, og ingen vet hvorfor. Intet brev. Vi som er tilbake kan bare spekulere i hvorfor han gjorde det. Dette er noe jeg prøver å ikke gjøre, for det gjør vondt å tenke på at han var så langt nede at han ønsket å avslutte livet. Hva som får et menneske til å gjøre noe sånt i en alder av 22 år, med hele livet foran seg, og fremtidsmuligheter til tusen (for det hadde han virkelig), kan jeg ganske enkelt ikke skjønne. Men jeg var ikke ham. Han må ha hatt ting å stri med jeg ikke kan forestille meg, og som han har holdt skjult for alle. Kanskje i mange år, kanskje bare de siste månedene før han døde. Hvem vet? Å miste et menneske jeg har tilbrakt så mye tid sammen med i ulike sammenhenger, på barneskolen og senere for det meste på fritiden, etter som vi gikk på forskjellige ungdomsskoler og videregående skoler, er selvsagt svært tungt, spesielt var det det i begynnelsen. Likevel får det meg til å føle meg heldig. Jeg er glad det ikke er meg. Jeg er glad jeg er i live og noenlunde lykkelig. Er jeg kynisk? Ja, litt. Noen ganger må man det. For å komme seg videre i livet. Jeg var utrolig heldig. Rett etter begravelsen dro jeg på et orkesterkurs i Estland i to uker, og møtte akkurat de menneskene jeg trengte for å reise meg på to bein igjen. Så, for å summere. Det som skjedde er naturligvis utrolig kjipt. Likevel er jeg stort sett glad og fornøyd, og ser lyst på fremtiden. Jeg har mange andre venner, som jeg setter utrolig stor pris på, og jeg holder på med noe jeg liker. Jeg skal nok klare meg.

Dette skoleåret skal jeg skjerpe meg. Det sier jeg til meg selv hvert eneste nye skoleår. Men denne gangen skal jeg virkelig gjøre det. Faktisk.